Skitur og bålrast

Fredagsmorgon kl 09 kom Fossen og henta meg for skitur.

Vi dro til Øvrebotten som ligger i vestenden av Haukedalsvannet, spente på oss skia og la i vei oppover vegen til Vindheim. Der var oppkjørt scooterspor og godt å gå. Etter litt diskusjon om nødvendig og unødvendig turutstyr endte vi opp med hver vår sekk...Fossen har litt lavere terskel for hva som er nødvendig...

Føret var forsåvidt greit, men litt klabbete, til og med på fellene. Ble litt stopping og av og på med feller og ski før vi hadde forsert første etappe. Egentlig bra for meg og kamuflerte pustepauser...Var jo egentlig ganske slapp etter ei natt uten søvn.

Da første etappe var unnagjort var det også slutt på scooterspora. Det betydde at vi måtte lage spora videre selv. Vi gikk til knes i løssnø og skiene var knapt synlig. Det var kjempetungt, syns jeg.

Så jeg gnålte meg til at vi ga opp det opprinnelige målet vårt som var Vikumstølen med 3 fjelltrimpoeng og heller fant en egnet rasteplass.
Vi gikk til vi fant en fin plass med fri utsikt over Vindheimsvannet.
Jeg begynte å pakke ut av sekken min som inneholdt vedkubber, avis og fyrstikker. Til Fossen store(?) overraskelse fikk jeg fyr på bålet mitt med en gang.

Det var så koselig og jeg er ikke helt sikker på om tursekkinnholdet mitt fortsatt oppfylte kriteriene for unødvendig turutstyr.
Vi satt og så opp i luften, utover vannet og inn i flammene, koste oss med niste og drikke.
Blir alltid så gode samtaler rundt et bål, en egen stemning som åpner opp og som roer sjela. Det er i sånne øyeblikk selv jeg kan være seriøs i mer enn 5 minutter...

Turen ned igjen gikk kjempefint, jeg hadde passe god gli og det var passe med snø å bremse og svinge i, Jeg kjente at jeg hadde kontroll over kroppen og skiene og endte opp nede ved bilen uten å ha falt en eneste gang! Til tross for bra unnabakke og opp til flere kritiske punkt og svinger.

Tusen takk for en kjempefin tur, til tross for at solen ikke kom fram før etterpå!