Tidlig en lørdagsmorgen!

I dag skal vi på stølen og bygge litt videre. For øyeblikket holder vi på med utvendig kledning og legging av shingeltak. Familien er i 2+ i dag, så med 5 barn tar det litt lenger tid å komme seg avgårde.
Vi tar med lørdagsgrøten opp og satser på å være der i 7-8 timer i dag.
Nå har vi fått vinduene som skal inn i tilbygget. Da har vi samtidig de eksakte mål for å kunne lage lysåpningen stor nok for dem.
...det begynner å lage seg...

I dag skal treningskompisen min springe Stoltzekleiven Opp. Deltar i 90+ klassen. Egentlig litt misunnelig på det der. Jeg tror neppe jeg blir så modig at jeg kommer til å delta i noe løp noen gang. Ungbukken mener at det ikke var noen ting i veien for at jeg kunne meldt meg på i år, for det viktigste er jo å delta.
- Sier han som tar mål av seg til å bli blant de 10 beste i sin klasse...!

Vel, skal i allefall heie på ham (inni meg) mens jeg og Rune jobber på stølen.
Håper han sender melding så snart resultatlistene er klare.
Vet ikke hva beste tid er, men han rapporterte i går at han gikk gjennom løypa på 21 minutter. Det var i et svært rolig tempo i følge ham selv.
Største faren i dag er vel å starte for hardt slik at det blir vanskelig å holde helt opp.
Tvi, tvi Erlend!

www.varegg.no/stoltzen/Stoltz_2006/Resultater/index.htm

Høstmørke

...kommer brått på gitt!


Etter to dager på kurs var det vidunderlig å vite at jeg hadde en fast trimavtale i kveld. Den er så verdifull at det skal spesielle omstendigheter for å bryte den.

Eva og jeg tok bilen og kjørte inn på Gaularfjellet for å gå på en trimpost der.
Det regnet og tåkedottene var liksom litt rundt omkring oss. Vi hadde ikke gått lenge før tussmørket snek seg inn på oss. Merkelig som dybdesynet forsvinner med dagslyset. Vi hadde hodelykter med, for sikkerhets skyld, men brukte dem ikke. Dvs med unntak av en gang da vi lurte på om det var der eller litt lenger borte stien delte seg.

Fantastisk å gå i slikt vær å prate om gode ting og bearbeide inntrykk fra hverdagen vår. En enda bedre og veldig sporty følelse er det å ha trosset vær, vind og høstmørke og faktisk gått en times tur. Velvære, sosialt og 400 kcal forbrent.
Men sant skal sies, jeg var meget klar for en aften i divanen (som min mormor ville ha sagt). Trøtt, lei og visshet om tidlig opp og lang dag i morgen.

Hurra for Eva og våre faste avtaler om trimturer en gang i uken!

Silvametoden fortsettelse

...for vet du hva? I kveld da jeg skulle ha kursoppstart hadde jeg 10 deltakere på listen, men en av dem dukket ikke opp.
- Kjedelig...tenkte jeg.
Da jeg var ferdig med kursmøtet for de nye kursdeltakerne så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop på mobilen. Jeg hadde også fått en beskjed på mobilsvar.
- Det var en dame som håpet at jeg hadde plass til å ta henne inn på kurset som hun hadde fått vite av en venninne at startet i kveld...
Jeg ringte henne opp igjen, selvsagt, og innen kl 19.30 hadde jeg 10 betalende deltakere på kurs!

Silvametoden funker den, iallefall til mitt formål!

Egentlig litt x-files, men anbefaler ALLE å ta et kurs. Skynd deg inn på nettsidene og meld deg på et kurs nær deg - du vil neppe angre!
Vi skal ta repeterende i oktober her i Førde og i november skal Sondre på ungdomskurs i Bergen.

Silvametoden

Dette året har Rune og jeg gått på kurs i Silvametoden. Så langt veldig nyttig og spennende å ta teknikkene vi lærte på kurs i bruk (www.silvametoden.no)

Og jeg må bare fortelle... Syns det var litt dårlig påmelding til kurset som starter til uka. Ved kursslutt nå forrige tirsdag fikk jeg riktignok 7 deltakere, men vil jo helst ha full gruppe med 10 deltakere. Gikk derfor på nivå og programmerte for 10 deltakere - altså 3 påmeldinger til...
Fredagskvelden tikket det inn èn påmelding... og i kveld lå der 2 påmeldinger i innboksen min!
Tilfeldig? :-) Jeg tror ikke det...!

Hønene med sveis har overlevd første døgnet...

...men har ikke vært ut av hønsehuset enda. Vi får se hvordan det går. Kanskje skjønner de at de kan gå ut, hvis ikke må vi gjøre som med de andre - trykke de ut luken noen ganger. Høres brutalt ut men, høner er kanskje ikke de mest intelligente skapningnene... Uttrykket hønsehjerne har neppe oppstått helt uten grunn?!

Bergenstur

Hele familien + naboene dro til Bergen i dag for en synfaring på Garnes Undervisningsgard i Arna. Utrolig flott tilrettelagt på alle måter. Gården er åpen for alle hver lørdag mellom kl 11-15. Det er muligheter for å kjøpe seg lørdagsgrøt der og spise i stabbueret. Riding og kjøring med hest og vogn er også en populær aktivitet. Tror det kostet 10 kr for hver av aktivitetene. Flott område hvor det var muligheter for å kunne se hvordan et vanlig lite vestlandsbruk fungerer.
Ellers i hverdagen har gården besøk av ulike lag og organisasjoner, ulike dagsenter, samt skoleklasser, SFO og barnehager.

Bonden som driver gården ga oss dessuten 3 høner og 1 hane (dvergbastard), så det blir jo spennende å se hvordan det går med dem i hønsehuset vårt.

Deretter var det tid for obligatorisk runde på IKEA og jaggu greide vi å raske med oss varer for noen lapper denne gangen også...Pappa kom ut og møtte oss. Dermed ble guttene sitt ønske om å være litt med morfar også oppfylt. Han tok dem med seg på en lekeplass slik at vi kunne kikke i fred inne i varehuset.

På hjemturen sovnet heldigvis barna, slik at vi voksne fritt kunne assosiere og riktig boble over av ny inspirasjon og ideer for hva vi kan utvikle her på Tuftegården.

I morgen er det høstjevndøgn

Hvilket betyr at natt og dag er like lang...Enkelt og greit. Fra gammelt av var det visst noe magisk med dette. Sikkert mye hulder, tusser og troll...

Jeg går inne i jobbehelgen min i ettermiddag. Håper det blir en rolig vakt for Øyvind minstemann har vært helt propell i natt. Har kanskje sovet 1+ 2 + 1 + 1 time i natt. I allefall ikke sammenhengende. I tillegg var jeg svært kvalm og uggen da jeg var på beina første gang i 01-tiden. (OG for deg som assosierer kvalme med graviditet, må jeg bare skuffe deg, det er litt i tidligste laget til å kunne være det).
Vel.

Fikk mann og barn ut av huset og var kommet meg på vei til trimposter allerede kl. 0845 i dag. Slett ikke verst, hæ? Den første posten tok jeg meg helt ut på og hadde ved siste skanse oppnådd makspuls på 188. Var overrasket over egen evne til selvmotivering og var utrolig fornøyd med tiden jeg brukt til topps, 26 minutter blank! Det var bare 3 min dårligere enn mine mannlige makkeres rekord. Dette er min form for motbakkeløp, for det var faktisk bare motbakker hele veien til topps.
Slutten av treningsøkten min i dag var en rolig trimpost med bare litt stigning langs en fin skogsvei. Og dermed har jeg nådd enda et mål i år, nemlig å besøke alle trimpostene 3 ganger.

Jeg bevilget meg en Troikasjokolade som premie for det, samt å sende melding til makkerene mine som tilfeldigvis er på jobb og ikke kan benytte seg av fantastisk turvær på dagtid...

Piet Hein har sagt noe om dette... fritt gjengitt:

En skal ikke bare ergre de andre, en må også huske å glede seg selv.

DA... er det bare å hive seg rundt før jeg skal dra på jobb.

6 høner og 2 haner

6 høner og 2 haner har vi her på gården. De fleste av dem legger egg. Vi har èn virkelig stor hane av en rase som betegnes som kjempehøns. Syns de var litt kul og han har en kjempehøne som partner. Vi har også en hane av Mille Fleur arten, tror kanskje det heter perlehøns på norsk, iallefall er han en miniatyr hane. Han er også litt spesiell fordi han har fjærkledde føtter og i følge min mor, ser ut som han går med tøfler... ;-)

Han hadde en partner som la bittesmå egg, men hun døde i fjor. (Det har vært litt svinn av fjærkre, mest på grunn av intern kannibalisme). Vi gikk derfor til innkjøp av 5

brune italienere. Etter en stund begynte også de å legge egg. Vi er nå oppe i en produksjon på ca 4 egg pr dag.

For en bydame er det egentlig nokså kult å bare gå ut i hagen å plukke egg når vi har bruk for det.

Når det gjelder hanegal, så må det være en myte at hanen galer bare om morgenen. Men kanskje spesielt da. Vår hane (den største) tror vi har en bevegelsessensor innebygget, den galer nemlig hver gang noen kommer eller går i tunet. Den minste hanen har nesten sluttet å gale - og det er nesten like greit - den fikk det liksom ikke helt til. Høres mest ut som en god, gammeldags, gul badeand som blir knepet på...

Hønene våre har et fint lite hønsehus som de kan være inne i når det blåser og er surt vær, men til vår store overraskelse er de stadig ute i hønsegården enten det snør eller blåser kraftig. Tror nesten de fryder seg over litt blest i fjærene.

Vi har to katter med veldig oppfinnsomme navn... Her er et bilde av Pusemor, hun er søsteren til Gråpus! Det er noen artige katter som ser på det som sin livsoppgave å passe på hønene våre. Litt tidligere i høst hørte vi en forunderlig lyd ute på tunet. Da vi så etter og lyttet med åpent vindu, gjenkjente vi det som lyder fra Mikkel Rev. Han kunne nok ha ønsket seg en deilig liten hønsestek, men endte opp med å flykte like til skogs igjen fordi Gråpus jaget ham. Pusemor satt taket av hønsehuset og holdt utkikk og passet ordentlig på.

Kattene våre er 9 år i høst og jeg håper de er friske og raske i mange år enda. Maken til flinke musefangere og vaktbikkjer skal vi leite lenge etter.

Reinsdyr i september

I dag var vi ute av dørene kl. 0830.
For å gå på tur, selvsagt!
Heidi og Sigurd var med og tok "runden" hvilket betyr Nesstølen, Neshesten ca 920 moh videre over vidda (Sengjafjellet) til Svarteknibba. En majestetisk fjelltopp på 1150 moh.

Like før vi nådde toppen kom tåken sigende. Det begynte å regne og blåse. Ikke noen blid velkomst akkurat og slett ingen grunn til å gi seg tid til noen rast. Det var bare å komme seg avgårde nedover mot sivilisasjonen igjen. Vi hadde ca 30 meter sikt, så vi kom oss nedover og valget falt på fjellryggen framfor å gå dalen. Heldigvis gikk vi ikke mer enn 3-400 meter før vi igjen fikk oversikt over terrenget og tåken var over oss. Det var nok ikke bare tåken som lettet, nei! :-)

Og plutselig på en åskam ca 500 meter framfor oss ser vi noe. Og det "noe" er et gedigent reinsdyrgevir...Vi ser ett, to og tre dyr. De ser også oss og forsvinner ned bak åskammen og ut av syne. Stilig! Andre gang i mitt liv jeg ser reinsdyr i vill tilstand.

Vi beveger oss nedover mot der reinsdyra var... plutselig kjenner jeg en slags "viltlukt" og da jeg runder over neste bakkekam står de der - ca 30 reinsdyr - de nærmeste faktisk bare 15 meter fra meg... Et overveldende øyeblikk...
Flokken kikker nysgjerrig tilbake på meg og de andre i turfølget før lederreinen plutselig varsler med en blåselyd at det er tid for flukt.


Reinsdyr er utpregete flokkdyr og er langt i fra så skvetten som hjorten. De sprang bare 100 meter fra oss og begynte å beite der. Ikke noe panikk å spore, bare et ønske om en viss distanse fra oss. Vi fikk dermed rikelig anledning til å betrakte disse sjeldne dyrene.

På fjellet i høstskrud

Nok en deilig dag i Viksdalen og omkringliggende fjell.
Hele familien + Erlend dro i dag for å sanke trimposter og poeng. Rikelig med mat, drikke og godis var med i sekkene.
Litt trøbbel med motiveringen de første 2 timene, deretter merket vi ingenting til trøtte bein eller sure miner.

Vi gikk først til Holteskaret hvor Kjerringa ligger. Kjerringa er et berg med en stein oppå, slik at det ser ut som kjole og hatt.

Videre bar det oppover fjellryggen til Storfjellet, vi er nå 1100 moh og det er godt vardet oppover. Dere kan tro det er stas med rett i koppen på toppen.

På veien ned igjen var vi innom en støl på ca 500 moh og deretter en liten post kalt Loftsteinen. Det er en stein som ligger på vippen ved et stup og vi kan undre oss over at den ikke er tippet utfor for lenge siden og hva som egentlig hindrer den i det.

En god måte å tilbringe søndagen sammen på, syns vi.
7 timer samlet og for meg som går med pulsklokke viste det at jeg hadde svidd av 1200 kcal underveis.

Ingen ulempe at ungene var lett å legge i kveld... ;-)

Vi voksne skal derimot ut og strekke litt på beina og sanke noen få poeng og trimposter til før vi bikker i loppekassen...


Dette er vel det nærmeste jeg kommer et snev av konkurranseinstinkt!

Stølsliv

I dag følte jeg for å la beina få rekreasjon - det ble derfor traktortransport til stølen.
Både store og små ble med.

Alt er så enkelt (i alle fall inni hodet mitt), men ser at det kreves mye forberedelser før vi kommer til den biten som kan kalles "plankekjøring". Sondre er blitt kjempeflink til å hjelpe til, så han og jeg la shingeltak og spikret i vei.
Rune kom i gang med kledningsbord på ene langsiden av "gamlestova". Framskritt iallefall.

Til vår store skuffelse var det skygge på stølsområde i dag, dvs. 10 meter fra stølen var det sol i alle hjørner... Heldigvis kan slikt ordnes ved hjelp av motorsag. Hadde vært verre om det var fjell.

De to minste herjet rundt både inni og utenfor stølen. Så lenge de leker og har det gøy er det greit. Vi jobber likevel endel med å lære dem konflikthåndtering uten bruk av vold. De får jo repetert regler og budskap 4-5 ganger daglig og vi vet at de kan det i teorien. Likevel ser det ut til at det skjer en kortslutning når det skal benyttes i praksis.
Foreløpig er jo begge i håndterbar størrelse og vi håper at de når i vettet før de blir for store til å hanskes med (det må jo en gang renne inn...puhh)

De fant til slutt ut at de kunne tegne. På den fronten er det framskritt å spore - nå går det jo an å se hva det skal forestille...! :-D Det går mye i traktorer, fjell og sol.

Lørdagskvelden endte med mexicansk tomatsuppe og Rummicub.
Spilt det før?
Knakende kjekkt og like utfordrende uansett alder. Rangert høyest av spill her i huset, med unntak av Kokkelimonke (original utgaven).

O lykke, så deilig vær...!

Legebesøket som jeg gruet meg til var over på 15 minutter inklusive blodprøvetaking... Det var det... Ingen ting å kave seg opp med. Fastlegen tok meg til og med på alvor... han har 6 barn selv!
Resten av gårsdagen tilbrakte jeg på fjellet i lag med Sigurd (mannen til venninnen min Heidi). Han har nettopp gått turlederkurs i regi av DNT og trengte en "kjentmann" for å bli kjent i nærmiljøet. Vi gikk først oppover til en trimpost som heter Vindskeivarden, det tok ca en 1 time. Deretter bar det oppover og nedover innover vidda. Midt fjellheimen ligger det to store vann som blir delt av noen holmer og en liten bru. Den har vært endel av gammel ferdselvei mellom Sogn i sør og nordover til Sunnfjord. Å komme dit til Steinbrua tok ytterligere en time. Etter 20 min rast bar det videre opp til Holsnipa, et kjempefint utsiktspunkt på ca 1150 moh. Her kan vi se inn til Jostefonn og Grovebreen i øst, Ålfotbreen i nord, Kvamshesten (Storehesten) i vest og Stølsheimen i sør. Det var litt disig vær, sikkert pga varmen, men flott dag på fjellet var det uansett! Hele turen fra bil til bil tok 5.5 timer.

Etter mat, fjøs og leggetid for små barn bar det til fjells igjen. Denne gangen en mindre tur, 2 poster og 2.5 time, sammen med Rune og Erlend (ungbukken :-D ). Hadde klart å trekke de skikkelig opp i dag med å sende sms med hvor fint det var på fjellet - i beste arbeidstid ;-) en av de største gleder jeg kan ha av å jobbe skift!

Skal ikke skryte av at jeg kunne gått enda lengre....det var rett og slett usigelig godt å bare segne om i horisontalen!

Masse inntrykk for en fersking i gamet

En travel dag på jobb med mange gjøremål. Hadde ansvar for 2 pasienter, tekjøkken (=kaffekoking i tid og utid)samt utdeling av medisiner. I tillegg småærend på apotek og kantine. Dessuten innebærer pasientkontakt også deltakelse i legesamtaler. Jeg elsker jo å ha mye å gjøre, da går dagen så mye fortere...! Alt var i grunnen stille og rolig før det smalt og jeg opplevde min første utagering i psykiatrien noensinne og gjorde heldigvis det jeg skulle gjøre - løse ut alarmen. Men for noen lange sekunder før folk reagerte (i mitt hodet nærmere ett minutt, i virkeligheten 5 sekunder...) og jeg sto jo der bare som en saltstøtte...Det hele var over på 3 minutter og situasjonen var igjen brakt under kontroll. Følte jeg taklet det rimelig bra - men så kom reaksjonen. Hadde drittdårlig samvittighet for at jeg ikke hadde klart å hjelpe til i større grad. Og når noen da kommer og spør om hvordan jeg har det og om det går bra med meg (såkalt debriefing) er det jo som å trekke ut proppen -klarer jo ikke å stoppe å gråte før det ser ut som jeg har vært i 4 begravelser og klarer tilslutt og le av det hele. For det er rimelig sinnsykt å innbille seg at en skal klare å opptre proffesjonelt første gangen en er oppe i en situasjon....:-)

Etterpå hadde jeg en overveldende følelse av å ha fått influensa - så ikke prøv å si til meg at det ikke er sammenheng mellom kropp og sinn!

Hadde heldigvis (siden jeg har vært skikkelig lat så langt i uka) en fastspikret trimavtale med min kjære venninne Eva. Og i dag har det jo vært sydenstemning selv her nord i fjordane og dalstroka innafor...En deilig, akkurat passelig tur til en støl ca 550 moh.

Her på landet har vi idrettslaget lagt ut trimposter på ulike støler og fjelltopper. Det fungerer slik at vi kan skrive oss i bøker på postene og hvert besøk gir poeng.
For å oppnå diplom må vi gå 12 av 32 poster, eller oppnå minst 100 poeng.
Har gått alle postene 2 ganger og prøver nå å få til en tredje runde. Nærmer meg 500 poeng og er godt fornøyd.
Treningskompisen min, en ungbukk på 21, har allerede xxx poeng. Egentlig er det litt juks for han har dobbelt så lange bein som jeg. Nå er jaktsesongen begynt og han er mer uteligger enn fjellbukk, jeg innser likevel at jeg ikke klarer å ta ham igjen. Men det er jo en morsom motivator da.


Det er visst meldt knallvær i morgen og resten av helgen så da blir det stølsliv for oss. Håper vi blir ferdig med tak og vegger utvendig i allefall.

Og i morgen skal jeg til legen... Hadde nesten glemt den og planlagt 5 timers fjelltur i morgen tidlig. Men har tenkt å gjennomføre begge deler og fjellturen gleder jeg meg til iallefall!!

Da var dagen omme...og jeg vel havn med kurskvelden!
For det meste har det gått fint med kursdeltakerne denne uken, men noen må nok jobbe mer med opplegget for å få de resultatene de ønsker. Andre har et langt lerret å bleke og må innstille seg på at dette vil ta tid.

Fikk vasket litt i fjøsen i dag, men så smalt det i slangen på høytrykkspyleren. Like greit i grunnen, for det var på høy tid å pakke sakene og komme seg i dusjen og avgårde til Førde.

Nå er det bare rett i loppekassen og tidligvakt som sykepleier i morgen.

Tuftegården

Tuftegården i Viksdalen









Øverst til høyre er utsikten fra hovedhuset og mot øst. Fjøs og låve i ligger i venstre bildekant og bak rognetrærne ligger kårhuset. Det lille stygge, grønne huset på høyre siden er et eldhus, også kalt vedskjul.

Dette er våningshuset vårt med tilhørende "hage", egentlig gressplen med diffuse innslag av buskvekster samt lekeplass og mye sand...

Vi har prøvd oss på en aldri så liten tujahekk...ikke spesielt glad i slikt... For det første syns jeg det er en besteborgerlig plantevekst som ikke passer inn på en gård og for det andre hadde min by-bestemor 80 vaser plassert rundt omkring i huset sitt med denne varen. Men den kan fungere bra som et skille mellom plen og sand - i allefall om noen år

I år har vi satt opp levegger på terrassen og det hjalp veldig på utehyggen. Det har seg nemlig slik at det blåser litt i denne dalen. Huset vårt ligger i tillegg oppå en høyde, hvilket gjør det hele mer effektfullt!

Oi, jeg er blitt en blogger ?!

Hehe..sånn kan det gå når det regner ute og lindus har ikke lyst til noe som helst, bare vandrer hvileløst mellom kjøleskapet og pcen i håp om å få inspirasjon og arbeidslyst...