Snø igjen!

Etter en uke med masse vind tørket snøen nesten helt bort.
I natt har det derimot lavet ned med snø og vi våknet opp til dette fantastiske vinterlandskapet.
Er det ikke vakkert?
Jeg har tenkt meg ut å prøve skiene igjen, kanskje jeg husker ett og annet fra kurset... :D

To søte!

Jersey!

Dette er den første reinrasete Jersey kyrkalven vi har fått på Tuftegarden.

For de som er interessert i gener og avl betyr det at det er tredjegangskrysning og at kalven er 7/8 del Jersey og blir regnet som renraset. Både mor og mormor er brunsvarte så det var en veldig hyggelig overraskelse å få denne søte karamellfargete kalven med øyesverte, svart snute, svarte klauer og svart haletipp.

En skikkelig søt liten kyrkalv som vant mor sitt hjerte på et øyeblikk!

Hun er liten og nett, slik Jerseyrasen er, og fikk derfor tak på bingen sin så hun skulle få det litt lunere. Tipper hun er ca 25 % mindre enn kalver av rasen NRF (norsk rødt fe).

Vi har drevet litt avl på denne rasen fordi den er liten og nett, nøysom i matfatet samtidig som de har høyt fett og proteininnhold i melka de produserer. Vi får betalt for råstoff så det er viktig.

I tillegg syns mor i huset at det er verdens vakreste kurase. Det er heller ingen ulempe at de generelt har godt lynne. Ting som teller når dyr skal håndteres hver dag. Det skal ikke være noe å kvi seg til når vi skal gå i fjøsen.

Denne kalven fikk liten oppmerksomhet fra sin mor - det er ei førstekalvskyr - som ikke helt skjønte hva som hadde skjedd. Ikke det helt store morsinstinktet....

Så jeg er den som har håndtert kalven fra den var en halv time gammel. Tørket den, kost med den og gitt den mat på tåteflaske. På fagspråket kalles det preging og det er helt tydelig at den føler et felleskap med meg. Mat er et sterkt virkemiddel!

Flere bilder vil nok følge seinere av mors favoritt i fjøsen

- hun har fått nr merke i ørene og navnet "Søta".

Her ser dere at vi koser oss begge to.

SOLFEST

Her er et reint mannebord og diskusjonen går om maskiner og slikt...


Fra venstre: Eva, Kjersti og Arve

Eva og hennes ektemann Geir Magnus, med ryggen til Magne

Torstein og Gunn-Elin

I går kveld kom det ca 20 personer fra bygda på fest til oss. Målet for festen var blant annet å danne nettverk mellom oss fastboende og nyinnflytterne. Vi er så heldig å ha fått 3 nye par og 1 hjemvendt viksdøling her i bygda. Av erfaring vet jeg at det tar litt tid å knytte kontakter og bli kjent med de innfødte...

Dernest er jeg jo fortsatt bergenser og trenger knapt en unnskyldning for å stelle i stand til fest...! Men hva skal jeg med unnskyldninger når det er så mange gode grunner for å feire??

Festen begynte kl 20, men viksdølinger/sunnfjordinger er ikke kjent for å komme presis. Det er noe som på folkemunne kalles sunnfjordhalvtimen...og noe som hører til min slekt er "oppedalstimen". Så hvis jeg vil at folk skal komme presis, må jeg kalkulere det inn i invitasjonstidspunktet.

Denne gangen tok vi høyde for dette fenomenet og hadde lefseruller og pærecider som aperitif - det gjorde stor lykke!
Da gjorde det liksom ingenting om de siste ikke kom før kl 21.
Lasagnen og salatene gjorde også suksess.

Det var en broket forsamling i både alder og interesser, men det virket som om folk fort fant tonen og skravla gikk. De flyttet på seg og sirkulerte veldig godt, slik at det hele tiden oppsto nye settinger rundt om i stue og kjøkken.
De første gjestene trakk seg tilbake ved midnatt, den siste forlot åstedet kl 05.
Som jeg skrev tidligere - da vet jeg at festen har vært vellykket!

A pot of Tea

Ikke et helt klart bilde - men dog - et bilde av min tekopp som rommer 0.6 l med deilig solbærte. Noe å varme seg på i vinterstormen...

Vinterstorm!

Huff i natt har det ult rundt hushjørnet og vindkulene farer med drønn gjennom dalen..
Var våken halv fire i natt og lå og hørte på dette bråket.
Det er skikkelig surt ute, selv om det bare er et par minusgrader.
Torde ikke la ungene gå til skolebussen i dag. Minstemann veier jo bare 20 kg så han kan fort fly avsted med vinden...

Har ikke det spor lyst til å dra ut og trene i denne vinden, jøye meg. Bra jeg har ribbeinet å skylde på enda...Om ikke annet (Men for å være helt ærlig er det ikke stort å skylde på lenger.
Hurra for de som sa at det var verst etter 4-5 dager - de har nok rett!) :D

I ettermiddag skal vi i fødselsdagsselskap til nabojenten. Hun var 8 år i går og skal feire det på Dolly Dimples. Gjett om gutta gleder seg?
Øyvind kom til meg i i 4-tiden i morges og fortalte meg at han GLEDER seg så veldig til han skal på Dolly Dimples. Han gleder seg faktisk så mye som så gammel som jeg er...for det er masse det!
Haha...unger er skjønne og hjerterå ærlig

I dag kom sola att på Tuftegarden!

Dette bildet ble tatt ei stund før sola kom fram...

Ja, i dag satt familien benket rundt kjøkkenbordet. Vi tittet ut av vinduet i påvente av at sola skulle vise seg over åskammen og at noen spede solstråler skulle treffe kjøkkenveggen vår.
Dessverre var det litt disig, men sola kom krypende, tilslutt!!
Da hadde vi hengt opp flagg og feiret med is, stor stas!
Hele seansen varte kun i ca. 20 min., men det øker fort på etter som dagene går.

På lørdag skal vi ha SOLFEST - ca 34 innbydde gjester og ca 2/3 har svart ja.
Da skal vi kose oss i hyggelig lag med god mat.
Jeg har tenkt å servere litt fingermat først. Det blir lefseruller med parmesanskinke og noen med røkt laks. Litt musserende pærecider blir det også.

Når alle er kommet og festen godt i gang tenker jeg å by på Italiensk Lasagne - og det betyr NO TORO, hehe...
I tillegg blir det en lun salat med biffstrimler og smak av pinjekjerner.
Høres ikke det deilig ut??

Vi håper jo som alltid at festen kommer til vare ut i de små timer - da vet vi at det har vært vellykket...!

Vel møtt til dere som er invitert - vi gleder oss!!

Ribbeinsbrudd!

JADDA! Ja, det var det legen skrev på sykemeldingen.
Sikkert mange som ler litt i skjegget nå...Og mine bange anelser før skikurset slo til...jeg hadde faktisk grunn til å være redd!

Var jo ikke så ille vondt fram til i går kveld. Da begynte en økende dump smerte å melde seg når jeg lo eller hostet. Verre var det i dag tidlig da jeg spekulerte en stund på hvordan jeg skulle komme meg ut av sengen..Det var til og med vondt å puste.

Fikk time hos lege på formiddagen og da hadde jeg på en måte vent meg til smertene så langt. Legen var en søt ung kvinne som virket beroligende på meg, inntil hun sa at smertene ville nok bare bli verre nå noen dager framover. Det ville være verst etter 7-10 dager...!

Og smertene har bare blitt verre...Og smertestillende biter ikke på, så jeg fant fort ut at her er det bare å bite tennene sammen. Gidder ikke spise piller når de ikke har effekt.

Jeg er helt klart mottakelig for oppmuntrende kommentarer, epost, chatting på msn, besøk osv. Syns innmari synd på meg selv - særlig hvis det skal fortsette å eskalere med smerteh...

Kurs i telemarkskjøring på Jølster Skisenter

I går sto jeg med angst og skrekk nederst i et alpinanlegg og lurte på mine egne vurderingsevner...
Hva har jeg gjort nå...?
Meldt meg, gamle kjerringen uten skitalent, på et kurs i telemarkskjøring..

Vel, første hinder var jo skiheisen. T-krok heter det visst...
Fytterakkeren så bratt det var...Gisp..og opp der skulle liksom jeg.
Bra jeg har en mann som tar vare på meg.
Hjelm fikk jeg låne også. Så sikkert dritkul ut..hehe.. og hørte knapt noe av det som ble sagt til meg.
Instruktøren var en artig fyr som så ut som Bjarne Brøndbo(DDE)når han hadde hjelmen på seg :D

Han var veldig tydelig og jeg skjønte alt han sa og hva han ville vi skulle gjøre.
Det er bare det at det som var så riktig inne i hodet mitt - for det var jo virkelig perfekt...var ikke helt sånn på utsiden.
Jeg må jo bare skylde på manglende kontakt mellom hode og kropp...!

Men jeg kom meg da ned disse styggbratte bakkene...etterhvert med bedre og bedre kontroll over kropp og ski og høyere fart...

Etter 3 timer på kurs var jeg ganske sliten i beina og hadde forlengst sagt farvel til instruktøren..Kjørte på egenhånd. 1000 stopp i hver bakke er ingenting for meg. Må jo kjøre litt når jeg først er der..hehe. Så får jeg heller ta et kurs til når jeg er klar for det.

I mellomtiden skal jeg øve og øve og øve.
Det mest positive er at angsten for skiheis og bakker er nå forminsket til bare en smule skepsis...og det er vel bra???

Tur til Nesstølen for trekløveret

Skitur med Sigurd til Espesethstølen

Fin tur en onsdags formiddag. Sigurd forteller sikkert selv og legger ut
bilder fra hele turen på sin side www.flatheim.blogspot.com. Det har seg nemlig slik at jeg faktisk kjente mine begrensninger...skal jo nedigjen fra fjellet også...og jeg kan verken svinge eller bremse...Men Sigurd gikk like til topps og nådde Holsnipa på ca 3 timer.

Uansett var det en hyggelig tur i motbakke for meg og gevinsten ble 1400 kcal

Mormor og ungene

12 minus!

Kveldstur med gutta

I går kveld dro de tre bukkene bruse av sted til seters for å - ja, skrive seg i fjelltrimboka på Vikumstølen. Normalt sett helt ok med 3 trimpoeng, på ski tok det oss 2 timer og 40 min å oppnå dem og de var vel fortjent.
Dette ble altså en vellykket skitur i form av at vi faktisk nådde målet, i motsetning til da jeg kapitulerte og tente opp bål i stedet.

Vi la i vei oppover Vindheimsvegen og føret var veldig bra. Så bra at vi bare brukte halvparten så lang tid som forrige gang. Det var kjørt litt lenger med scooter denne gangen, men forskjellen var også at snøen hadde fått satt seg litt mer. Vi byttet på å gå først videre innover heia, slik at byrden med å gå fremst å lage spor ble fordelt.

Pussig det der fenomenet med at det er lett å tro at en har kommet lenger enn faktisk. Men vi kom jo fram til sist og måtte grave fram postkassen.
Tilbaketuren besto kort sagt av unnarenn.
Jeg tenkte at det skulle gå greit. Var mye løssnø jeg kunne bremse i...
Men dengang ei. Det var nesten som skiene skjøt enda mer fart i løssnøen og jeg følte meg som en liten plog der jeg fosset fram med snø til langt oppover knærne.
Var ikke til å unngå å falle noen ganger - det ble ca 10 i alt...!
Mjukt å dette og utsøkt fallteknikk, så ingen fare, bare moro.

Verre var det at snødrevet og skodda ble tettere, så det var omtrent som å kjøre bil i samme værtype - rett og slett dårlig sikt.
Da vi kom ned igjen til Vindheim og scootersporene følte jeg at jeg fikk kontroll over ski, bein og kropp og klarte resten av nedstigningen uten et eneste fall.
Ploget selvfølgelig hele veien, men dog.
Syns selv jeg var kjempeflink!
Fossen og Hoffen suste selvsagt nedover - men det er bare folk jeg ikke kan sammenlikne meg med på ski.
Jeg vil nesten gå så langt som å påstå at med bare 2 fall på en nesten 3 timer lang tur er på grensen til være vellykket.

Alle hadde pulsklokke på denne turen, så det var spennende å sjekke ut de resultatene.
Nå er det slik at tyngre biler, trenger mer drivstoff osv., men det føles litt urettferdig at Fossen hadde forbrent snaue 800 kcal mer enn meg og Hoffen på turen.

Humørbonden!

Dette er faktisk et registrert varemerke!
Vi har i dag vært på et motivasjons og oppmuntringsforedrag med Geir Styve fra Hjelmåsen utenfor Bergen, som har tatt patent på dette navnet!

Fantastisk inspirerende og ga oss ett solid spark bak.
Siden Heidi har gitt oss det tidligere i uka skal vi i møte med Sunnfjord Næringsutvikling (SNU) allerede på torsdag.
Vi skal legge fram ideer om hva vi konkret tenker om alternativ inntjening og virksomhet på gården vår. SNU vil hjelpe oss videre i prosessen med søknader og etablering.

Humørbonden fortalte oss at bønder er verdensmestere i tilløpp - uten hopp...!
Det var da vi skjønte at det er gjennomføringsevnen som må til. Mange har vel så gode ideer som oss, men så sitter de på gjerdet da...
Det har ikke vi tenkt å gjøre stort lenger!

Så egentlig er det bare å brette opp ermene, re opp sengene og sette opp skilt i veikanten, så er vi i gang!

Det morsomme med slike foredrag er jo at en går ut igjen med en glød og entusiasme som fort dabber av om en ikke gjør som Øystein Sunde synger : Smi, mens liket er varmt!
Og jeg kjenner iallefall at jeg skal tviholde på den gode følelsen så lenge som mulig.

Er det mulig i verden - er det mulig for meg!!
Spørsmålet er bare hvordan.

Og et av de viktigste verktøyene en kan ha er å stille spørsmålet: Hvem sier at dette er et problem. (- La oss gå og snakke med han/hun!)

For å lese mer om humørbonden og hans tilbud nær Bergen kan dere gå inn på hjemmesiden hans www.humorbonden.no