Avløserne våre fra Litauen

Lørdagskveld i festlig lag sammen med avløserne våre, Remigas, Burute og snekkeren Rimas. John Magne tok dem med bort til oss, slik at vi også kan være litt sosiale. Dessuten hadde Remigas nettopp hatt fødselsdag, 25 år.
Kjekt å kunne spise sammen og kose oss. John Magne hadde tatt med gitaren så det ble mykje lått og løye.
Utfordringen med å ha litauerne på besøk og i arbeid er språket. Remigas snakker litt engelsk, Burute forstår mye engelsk, men snakker ikkje sjøl. Rimas snakker bare litauisk og russisk.
Så kommunikasjonen går på en salig blanding av engelsk, norsk og litauisk. Slikt blir det mykje latter og smil av.
Felles for alle tre litauerne er at det er kjempedyktige folk som vi kan stole 100% på i jobbsammenheng.

Prinsessen vår - med kjole!!

Ronja, 5 år, syns det var så ille at Idun ikkje hadde kjole på seg i bursdagen til Øyvind. Dermed var det jo bare å komme seg avsted å få tak i sorten. Prinsesser kan sjølsagt ikkje ligge på utstilling i bare body og strømpebukse!
Et lite fantejentesmil...tatt på badet i dunkel belysning med mobilkameraet.
Fortsatt litt flyktige smil, men kommer seg stadig...

PRINSESSEN VÅR...

Ja, vi er nok litt forelsket alle sammen i veslejenta vår og kjenner oss veldig priviligerte som har fått enda et velskapt og vakkert barn.

Alle hjerter gleder seg...

Gjermund koser seg... Øyvind er helt andektig og stolt...
Stoltere storebror enn Sondre finnes ikke...?!

Idun bader

Tur til Bekkjavatnet og gapahuken i Hunsrasta

Lørdag bestemte vi oss for å gå en tur langs grusveg i bymarka rundt Førde. Vi kokte risengrynsgrøt og fylte den på termoser og dro avsted.
Det regnet og blåste ganske kraftig på vei til Langeland hvor turen startet. Heldigvis for oss løyet både vind og regn til passelige mengder da vi steg ut av bilen.

Her har Øyvind vært på oppdagelsesferd langs vatnet med gapahuken og funnet en død fisk

Det var flere som var nysgjerrige denne dagen...en liten vinterkledd røyskatt tittet opp fra gjemmestedet sitt, akkurat slik at vi fikk tatt bilde.

Sondre hadde vært på Nattcup med ca 500 andre konfirmanter i Førde og omegn. Han sov noen timer og var deretter blid og klar for å være med oss andre på tur.
Her koser gutta seg med lørdagsgrøt - alt var med; kanel, sukker og smør.

Høst over Viksdalen - utsikt frå "Halstahøgemyra"

Flott firkløver - en nydelig bukett!

Puppekos

Ikke bare er hun vakker, hun er flink til å amme også!
Legg merke til hjerteformen inne i øret - vi gjorde oss spesielt flid med den...!!

Linda og Idun

Litt mer opplagt og frisk i fjeset enn for 5 dager siden, men bærer vel litt preg av lite og usammenhengende søvn siste tiden.

Fest for Idun!

Mormor er fra Bergen og bergensere trenger kun en unnskyldning for å stelle i stand til fest.
Hun er intet unntak og når hun får stelle i stand, er ingenting overlatt til tilfeldighetene.

Her bærer den stolte pappaen inn iskaken med fyrverkeri på toppen. E de fest, så e det fest!

Fra Grete Roede AS sitt Regionskontor i Bergen fikk vi denne nydelige buketten som virkelig satte prikken over i-en på festbordet.

Mormor laget kransekake, fromasjkake og marsipankake

Idun - turboprinsessa vår!

Idun kom til verden i dag kl 0756

2810 gram og 48 cm, ei snerten lita snelle som kom til verden i ekspressfart - 56 minutter!!

En heftig opplevelse - men eg overlevde!!

Siden både superkvinnen og Idun var frisk og i fin form fikk vi forlate fødeavdelingen kl 13.

Nå er vi hjemme i Viksdalen og nyter roen i heimen.

Innlagt!

Tja.
Slik er det i allefall.
På fødeavdelingen i Førde.
Er blitt ekstremt godt mottatt. Føler meg trygg og ivaretatt.
Vi er nå i gang med en kur og et mål om å få fødselen i gang.
Dersom vi ikke lykkes i løpet av kvelden/natten, blir trolig keisersnitt løsningen i morgen tidlig.
Spennende tider...
Lurer fælt på hvem som har hatt hybel i magen min. Er det en gutt eller ei jente? Er alt i orden? Hvilket lynne er det på krabaten og hvordan ser han/hun ut?

Første vinterdag

I følge primstaven er 14 oktober første vinterdag.
Her i Viksdalen bærer ikke dagen mye preg av vinter, men det har vært innslag av snø på fjelltoppene tidligere i måneden.

De siste dagene har jeg vært forferdelig rastløs. Får ikke sove, ligger bare med klinkekuleøyner og kikker ut i mørket. Hører på hjortebukkene som brøler i bakkene rundt her og som får seg litt i blant. Brølene skifter liksom litt karakter da...hehe

Her en natt sto jeg rett og slett oppigjen. Begynte å bla i ting som kanskje burde vært ryddet, sortert og kastet. Men deriblant også minnekassen min. Der har jeg bilder, skoledagbøker og andre minner fra "forna dar". Morsomt å sitte å mimre i grunn.
Fant til og med igjen alle svangerskapspapirene fra de 3 forrige svangerskapene. Morsomt å sammenlikne. Kan se ut som om dette barnets utvikling er mest lik på Gjermund.
Spennende tider....

I morgen skal jeg altså innlegges på FSS sin fødeavdeling.
Jeg har avtale om keisersnitt tirsdag morgen, men vi jobber mot et bedre (kanskje) alternativ - nemlig styrt fødsel. Det innebærer, ettersom jeg har forstått, at bedøvelsen settes først, deretter settes fødselen i gang på et eller annet vis.
Det er jo smertene jeg har angst for og som har plaget meg i hele svangerskapet.

Må ærlig tilstå at jeg skal være glad når fødselen er overstått. Går liksom bare i ventemodus nå og får ikke gjort noen særlig.

Vel, jeg syr jo litt lappeteknikk og surfer på internett. Rydder litt. Men alt er på en måte klart for det som kommer etterpå når barnet og jeg kommer hjem igjen til familien.
Rart å tenke på i grunnen, at nå skjer det øyeblikkelig at vi går fra fem til seks familiemedlemmer...

Mamma har lovet å ta en tur innover hit og skal være til hjelp og avlastning. Når hun kommer er vel ikke helt avklart, men hun kommer så fort vi har behov.
Regner vel med at pappa er hakk i hel...
Begge to havner i kategorien "tussete besteforeldre"...!

Kofferten jeg skal ha med meg til sykehuset er pakket og klar for lenge siden. Men jeg fikk en følelse av at den må gjennomgås på nytt. Jeg aner ikke hva som er i den lenger...Pluss at jeg har kommet på et par-tre ting som kan være greit å ha med.

Tenkte å sette vogn og babybilstolen også ut i bilen.
Det har seg nemlig slik at jeg hadde ingen store planer om å bli på sykehuset noe særlig mer enn høyst nødvendig. Men er innstilt på å være ut uken, dersom det ender med keisersnitt.
Så her må alle alternativer og eventualiteter iberegnes. Tenker nok at laptoppen skal få bli med også...

Trofast!

Et bittelite bilde av min trofaste treningskompis....funnet på facebook.

Uansett størrelse drar han meg fortsatt med på fjellturer i all slags vær. Imponerende!!

I tillegg er han så "gentle" at han skryter av tempoet mitt i motbakker (jadda, det virker!!)

Eg kan jo ikkje skuffe då, så eg peser jo videre det eg er god til...

Litt lettere nå fordi det virker som om magen har sunket litt og det er bedre å puste.

Under 3 uker igjen til forløsning - det er en god følelse!

4 uker igjen!!

og gudskjelovogtakkfor det!!

Herremin - nå er magen så plasskrevende at det nytter ikke å snike seg sidelengs noen veier... jeg er uomtvistelig like brei hele veien rundt. Haha.
Nå har den i tillegg utvidet sitt areal ved å fortrenge lunger og magesekk og vokser liksom ut og opp forbi ribbeina. HÆÆÆÆÆÆÆÆRLIIIG

Det betyr i praksis liten eller ingen plass til mat før halsbrann og sure oppstøt gjør seg gjeldende. I tillegg puster jeg som en hval bare jeg tenker på å gå opp trapper eller ta på meg støvletter.
Det er helt slutt på at jeg bøyer meg ned for å plukke opp ting som befinner seg under hoftehøyde...

Nattesøvnen er begynt å innstille seg på et barn som trenger mat hver 3 time. Sover jeg lenger enn det, feks 4 timer i ett strekk i den best tenkelig stilling akkurat nå, så våkner jeg omtrent som av narkose og hoster en halvtimes tid i strekk.

Godt at mannen ved siden av meg i sengen har et godt sovehjerte...
Og lang lunte..han trenger det med mitt hormonnivå og heftige vulkanutbrudd på humørsiden...!

Øyvind - fortsatt minstemann - har forkynt at dersom det blir en jente må vi få en til...
Til ingen nytte har eg forsøkt å forklare han at eg ikkje orker dette her flere ganger, men han bare blåser ut i luften og sier at eg kommer til å glemme alle slike tunge tanker når babyen er født...Snakk om 6-åring!!!

Sove ute om natta!

Noen ganger blir speideren i meg så rastløs at halve senga + mann og dyner flytter ut på terrassen. Ikke så varmt at det gjorde noe, men luftig og friskt.
Ble vekket kl 04 av hanen og kl 06 av kyrne...

BREIBAND!!!

Endelig, endelig, endelig så fekk vi også breiband!
For bergensere så er dette altså det nynorske ordet for ADSL eller bredbånd...
Og aldri har det vært morsommere å være på nett...Ting går superfort rett og slett.
Dette er bare kjempeartig. Bilder som tidligere tok 10-15 min å laste opp her på bloggen er nå gjort på få sekunder.
Og nå slipper jeg å få angst hver gang noen prøver å sende meg større filer på epost...Tidligere har jo maskinen nesten krasjet på hele greien...

Selv om det altså er en stund siden jeg har blogget håper jeg at det vil bedre seg og at lysten til å bruke nettet er på vei opp nå når jeg ikke lenger betaler for minuttene...

Besøk av familien Oppedal

Vi tok likesågodt med oss hele familien opp til stølen og lørdagskos der opp.
Mamma er ikke så glad i grilling, men har trolig fått øynene opp for at det er andre ting enn pølser og koteletter som kan grilles. Iallefall syns hun at marinert og grillet kyllingfilet smakte nydelig.


Både små og store koser seg på stølen. Her er det Øyvind som er er langt inne i sin verden som entrepenør....

Ole-gutt blir 17 år 1. august og er slett ingen liten koseklump lenger. Han pumper jern og spiser proteiner og annet kosttilskudd, er knallflink på skolen (4.9 i snitt) og har jobb og kjæreste.

Super-mormor, tøysemormor, godterimormor...

Svigerprat...

Naboen fylte 40 år 17 mai og festen sto 9 juni.

En kjempekoselig fest hos Eli Berge Ness. Blogger avbildet i lag med jubilanten. Helt til venstre en veterangeitebonde; Kirsti Timenes Bell

Geitene er ute!

Nå er geitene, geitekillingene og bukken ute og koser seg på beite

Høyanger - Viksdalen 1. mai 2007

Her begynner eventyret, etter å ha snirklet oss oppover til Saueskolten og demningen ved Nedre Breidalsvatnet skuer våre blikk innover vatnet og vidda.

Breidalsstranda er tilbakelagt og vi kan puste lettet ut etter å ha forsert rasområdet dere kan skimte i bakgrunnen.

Først senere innrømmet Fossen at han gladelig hadde snudd om eg mente at det var lurest.

For å være ærlig sto vi nok og risikovurderte området en stund før vi bestemte oss for å gå gjennom. Og det var ingen tenkt risiko. Det gikk ras mens vi sto og vurderte.

Det endte med at jeg gikk først og Fossen etter med veeeeldig god avstand. Vi hadde forholdsvis høy puls gjennom området og dèt var nok ikke pga kondisjonskrevende aktivitet.

Siste stykket tilbaklagt fram til Steinbrua - og nå var vi omsider i kjent område for min del.

Kan ikke anslå hvor varmt det var, men det var iallefall behagelig temperatur i sola og vindstille på ca 930 moh. Av med sokker, sko og overtrekkstøy. Her kunne vi ha lagt og dormet i sola i timesvis...Var vel helst det vi hadde mest lyst til - men vi var bare halvveis på turen...

Utsikt fra Steinbrua mot nord

Siste kneiken opp til Holsnipa var bar og vi tok beina fatt. Det blåste litt her oppe, men vi var nå innenfor mobildekning igjen og kunne sende beroligende meldinger ned i bygda.

Kan ikke si noe annet enn at det var fantastisk å vite at når Holsnipa var nådd var resten bare unnarenn - ikke èn motbakke igjen å tråkke...

Utsikt fra Holsnipa vestover mot Hestad og Sande

Utsikt fra Holsnipa og ned på Viksdalen sentrum - Vikja.

Hvis dere klikker på dette bildet slik at det blir større, kan dere skimte de fine sløyfene som skisporene våre laget ned lia her - vannvittig stilig. Fossen kunne til tider se ut som en telemarkskjører, med samla ski og bøy i foten...Verre med meg, men klarte å snirkle meg nedover jeg også.

Det minket fort på snøen da vi nærmet oss stølsområdet

Siste stykket opp til Espesethstølen måtte vi bære skiene...så da var eventyret slutt. Skiene i neven resten av turen ned til sivilisasjonen og hverdagen igjen....

Ei ufattelig stolt jente som har gjennomført sin lengste og tøffeste skitur noensinne!!!

Turen tok tilsammen 9.5 timer, hvorav ca 3 timer pause totalt. Fossen hadde pulsklokka i gang hele tiden og endte opp med drøye 6000 kcal forbrent og snittpuls på 126. Jeg stoppet klokken med pausene og fikk atskillig høyere snittpuls; 177 og forbrente 3200 kcal.

Må si at jeg nøt en dobbel kvikklunsj i lange drag på Espesethstølen - sjelden har en sjokolade vært mer velfortjent!!!

Geitekillinger!!!!

Ny beibis på gang...