tirsdag, mai 06, 2008

Tur til Keipen i Bremanger 1. mai

Vi starter ved Svelgsvatnet 16 turdeltakere fra Indre Sunnfjord Turlag og Keipen Turlag.
Første 200 høgdemeterne går på barmark med skia på ryggen Første pause ved Knekkevasshytta, her blir fellene lagt på skia og vi nærmer oss snøen
Fortsatt et stykke å gå på føttene før vi begynner stigningen på ski
Flott utsikt nokså tidlig i turen - her ser vi Hornelen

Bratt stigning opp fra Knekkevasshytta
Baktroppen...
Utsikt mot havet...noe å se på mens eg trekker pusten i bakken!
Andre pause like ved Hjelmelandsmyrane - første stigning unnagjort, puh!

Fint skiføre innover Hjelmelandsmyrane, i tillegg litt solgløtt - fantastisk! Målet i sikte...uendelig langt borte og hvordan i alle dager komme opp dit???
Nok en bratt bakke - her trengs det indre motivasjon.
Litt engstelig retur over meget bratt område. Bildet er tatt på hjemturen, og det var her sporet eg sto i raste ut og eg sklei 200 meter ned i Vasskaret...men like hel!
Et bedre bilde av åstedet. Eg havnet ca dobbelt så langt nede som det bildeutsnittet viser. Det var nokså tungt å traske opp igjen for å fortsette turen.

Nok en laaaaang og dryg bakke, men ikkje så bratt Her har eg fått avlastning fra sekken min. Var gått helt tom for energi. Skivene vokste i munnen og eg hadde vært kvalm siste timen. Ble tvangsforet med Kvikk-lunsj, nøtteblanding og sterk husholdningssaft..og kom meg betraktelig!
Nydelig utsikt....
Og sinnsykt bratt!!!

Målet i sikte...noe nærmere, men fortsatt tilsynelatende laaangt borte
Siste kneika Siste kneika
Ufattelig stolt og minst like sliten...ekje god til å smile en gang!
Men etter noen minutter på toppen kom både sola og smilet fram
Utsikt gjennom skavlen på varden - mot Alden







Rast på heimvegen Nokon har funne heilt roen
Siste slake partiet før nedstigningen mot Knekkevasshytta
Klassisk telemarkskøyring på treski (Åsnes Veteran)
Irene satser friskt ned bjørkeskogen
Etter 10.5 timer var vi trygt tilbake i bilene...Vi hadde nådd toppen av Keipen 1362 moh og hadde tilbakelagt ca 1200 høgdemeter over en strekning på 2.8 mil. Pulsklokka mi viste at eg hadde forbrent 5600 kcal og at snittpulsen min hadde vært 153.
Det sier seg sjøl at her var det mer psyke og "stålvilje" enn noe annet som dreiv meg mot toppen.

For å si det kort - det var elitetroppen i turlaget (IST) som var på tur; og eg fikk være med...!

Fantastisk og ufattelig. En tur eg seint vil glemme og (faktisk) gjerne vil gjenta!