Her er en stolt og smilende onkel Ole-Andrè. Idun derimot har fått nok og viser tydelig at no er nok nok!!
tirsdag, februar 12, 2008
Fleire bilder frå barnedåpen
I stova vår vart da dekka til 37 personar og vi kunne nok fått pressa inn nokre få til...
Foreldre, søsken og faddere.
Sondre, Erlend (Fossen), tante Sol, Heidi, Frode Prest, Ole-Andrè, Linda, Morfar og Rune. Foran: Idun, Gjermund og Øyvind
Her er en stolt og smilende onkel Ole-Andrè. Idun derimot har fått nok og viser tydelig at no er nok nok!!
Et deilig kakebord...

Her er en stolt og smilende onkel Ole-Andrè. Idun derimot har fått nok og viser tydelig at no er nok nok!!
Vesle Vakre Idun
Mormor har strikket og heklet denne nydelige drakten til Idun. Hun har forøvrig også sydd dåpskjolen på forrige innlegg... 

Barnedåp 10 februar 2008
Litt spent før gudstjenesten begynner, Ole-Andrè skal bære Idun til dåpen.
Sondre, Idun og Frode Prest
Sondre, Idun og Frode PrestJul på Tuftegarden 2007
Lita nissejente....
I år var det så mye pakker under juletreet og juletreet var så stort at det var ikkje råd å flytte det, så då improviserer vi juletregangen...
Den vesle rosa prinsessa i julestas!


I år var det så mye pakker under juletreet og juletreet var så stort at det var ikkje råd å flytte det, så då improviserer vi juletregangen...
Den vesle rosa prinsessa i julestas!
søndag, desember 02, 2007
Avløserne våre fra Litauen
Lørdagskveld i festlig lag sammen med avløserne våre, Remigas, Burute og snekkeren Rimas. John Magne tok dem med bort til oss, slik at vi også kan være litt sosiale. Dessuten hadde Remigas nettopp hatt fødselsdag, 25 år.
Kjekt å kunne spise sammen og kose oss. John Magne hadde tatt med gitaren så det ble mykje lått og løye.
Utfordringen med å ha litauerne på besøk og i arbeid er språket. Remigas snakker litt engelsk, Burute forstår mye engelsk, men snakker ikkje sjøl. Rimas snakker bare litauisk og russisk.
Så kommunikasjonen går på en salig blanding av engelsk, norsk og litauisk. Slikt blir det mykje latter og smil av.
Felles for alle tre litauerne er at det er kjempedyktige folk som vi kan stole 100% på i jobbsammenheng.

Kjekt å kunne spise sammen og kose oss. John Magne hadde tatt med gitaren så det ble mykje lått og løye.
Utfordringen med å ha litauerne på besøk og i arbeid er språket. Remigas snakker litt engelsk, Burute forstår mye engelsk, men snakker ikkje sjøl. Rimas snakker bare litauisk og russisk.
Så kommunikasjonen går på en salig blanding av engelsk, norsk og litauisk. Slikt blir det mykje latter og smil av.
Felles for alle tre litauerne er at det er kjempedyktige folk som vi kan stole 100% på i jobbsammenheng.

Prinsessen vår - med kjole!!

Ronja, 5 år, syns det var så ille at Idun ikkje hadde kjole på seg i bursdagen til Øyvind. Dermed var det jo bare å komme seg avsted å få tak i sorten. Prinsesser kan sjølsagt ikkje ligge på utstilling i bare body og strømpebukse!
Et lite fantejentesmil...tatt på badet i dunkel belysning med mobilkameraet.
Fortsatt litt flyktige smil, men kommer seg stadig...mandag, oktober 29, 2007
PRINSESSEN VÅR...
Ja, vi er nok litt forelsket alle sammen i veslejenta vår og kjenner oss veldig priviligerte som har fått enda et velskapt og vakkert barn. 

Alle hjerter gleder seg...
Gjermund koser seg...
Øyvind er helt andektig og stolt...
Stoltere storebror enn Sondre finnes ikke...?!

Øyvind er helt andektig og stolt...
Stoltere storebror enn Sondre finnes ikke...?!
Tur til Bekkjavatnet og gapahuken i Hunsrasta
Lørdag bestemte vi oss for å gå en tur langs grusveg i bymarka rundt Førde. Vi kokte risengrynsgrøt og fylte den på termoser og dro avsted.
Det regnet og blåste ganske kraftig på vei til Langeland hvor turen startet. Heldigvis for oss løyet både vind og regn til passelige mengder da vi steg ut av bilen.
Her har Øyvind vært på oppdagelsesferd langs vatnet med gapahuken og funnet en død fisk
Det var flere som var nysgjerrige denne dagen...en liten vinterkledd røyskatt tittet opp fra gjemmestedet sitt, akkurat slik at vi fikk tatt bilde.
Det regnet og blåste ganske kraftig på vei til Langeland hvor turen startet. Heldigvis for oss løyet både vind og regn til passelige mengder da vi steg ut av bilen.
Her har Øyvind vært på oppdagelsesferd langs vatnet med gapahuken og funnet en død fisk
Det var flere som var nysgjerrige denne dagen...en liten vinterkledd røyskatt tittet opp fra gjemmestedet sitt, akkurat slik at vi fikk tatt bilde.fredag, oktober 26, 2007
søndag, oktober 21, 2007
Puppekos
Ikke bare er hun vakker, hun er flink til å amme også!Legg merke til hjerteformen inne i øret - vi gjorde oss spesielt flid med den...!!
Linda og Idun
Litt mer opplagt og frisk i fjeset enn for 5 dager siden, men bærer vel litt preg av lite og usammenhengende søvn siste tiden.Fest for Idun!
Mormor er fra Bergen og bergensere trenger kun en unnskyldning for å stelle i stand til fest.
Hun er intet unntak og når hun får stelle i stand, er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Her bærer den stolte pappaen inn iskaken med fyrverkeri på toppen. E de fest, så e det fest!
Fra Grete Roede AS sitt Regionskontor i Bergen fikk vi denne nydelige buketten som virkelig satte prikken over i-en på festbordet.
Hun er intet unntak og når hun får stelle i stand, er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Her bærer den stolte pappaen inn iskaken med fyrverkeri på toppen. E de fest, så e det fest!
Fra Grete Roede AS sitt Regionskontor i Bergen fikk vi denne nydelige buketten som virkelig satte prikken over i-en på festbordet.tirsdag, oktober 16, 2007
Idun - turboprinsessa vår!

Idun kom til verden i dag kl 0756
2810 gram og 48 cm, ei snerten lita snelle som kom til verden i ekspressfart - 56 minutter!!
En heftig opplevelse - men eg overlevde!!
Siden både superkvinnen og Idun var frisk og i fin form fikk vi forlate fødeavdelingen kl 13.
Nå er vi hjemme i Viksdalen og nyter roen i heimen.
mandag, oktober 15, 2007
Innlagt!
Tja.
Slik er det i allefall.
På fødeavdelingen i Førde.
Er blitt ekstremt godt mottatt. Føler meg trygg og ivaretatt.
Vi er nå i gang med en kur og et mål om å få fødselen i gang.
Dersom vi ikke lykkes i løpet av kvelden/natten, blir trolig keisersnitt løsningen i morgen tidlig.
Spennende tider...
Lurer fælt på hvem som har hatt hybel i magen min. Er det en gutt eller ei jente? Er alt i orden? Hvilket lynne er det på krabaten og hvordan ser han/hun ut?
Slik er det i allefall.
På fødeavdelingen i Førde.
Er blitt ekstremt godt mottatt. Føler meg trygg og ivaretatt.
Vi er nå i gang med en kur og et mål om å få fødselen i gang.
Dersom vi ikke lykkes i løpet av kvelden/natten, blir trolig keisersnitt løsningen i morgen tidlig.
Spennende tider...
Lurer fælt på hvem som har hatt hybel i magen min. Er det en gutt eller ei jente? Er alt i orden? Hvilket lynne er det på krabaten og hvordan ser han/hun ut?
søndag, oktober 14, 2007
Første vinterdag
I følge primstaven er 14 oktober første vinterdag.
Her i Viksdalen bærer ikke dagen mye preg av vinter, men det har vært innslag av snø på fjelltoppene tidligere i måneden.
De siste dagene har jeg vært forferdelig rastløs. Får ikke sove, ligger bare med klinkekuleøyner og kikker ut i mørket. Hører på hjortebukkene som brøler i bakkene rundt her og som får seg litt i blant. Brølene skifter liksom litt karakter da...hehe
Her en natt sto jeg rett og slett oppigjen. Begynte å bla i ting som kanskje burde vært ryddet, sortert og kastet. Men deriblant også minnekassen min. Der har jeg bilder, skoledagbøker og andre minner fra "forna dar". Morsomt å sitte å mimre i grunn.
Fant til og med igjen alle svangerskapspapirene fra de 3 forrige svangerskapene. Morsomt å sammenlikne. Kan se ut som om dette barnets utvikling er mest lik på Gjermund.
Spennende tider....
I morgen skal jeg altså innlegges på FSS sin fødeavdeling.
Jeg har avtale om keisersnitt tirsdag morgen, men vi jobber mot et bedre (kanskje) alternativ - nemlig styrt fødsel. Det innebærer, ettersom jeg har forstått, at bedøvelsen settes først, deretter settes fødselen i gang på et eller annet vis.
Det er jo smertene jeg har angst for og som har plaget meg i hele svangerskapet.
Må ærlig tilstå at jeg skal være glad når fødselen er overstått. Går liksom bare i ventemodus nå og får ikke gjort noen særlig.
Vel, jeg syr jo litt lappeteknikk og surfer på internett. Rydder litt. Men alt er på en måte klart for det som kommer etterpå når barnet og jeg kommer hjem igjen til familien.
Rart å tenke på i grunnen, at nå skjer det øyeblikkelig at vi går fra fem til seks familiemedlemmer...
Mamma har lovet å ta en tur innover hit og skal være til hjelp og avlastning. Når hun kommer er vel ikke helt avklart, men hun kommer så fort vi har behov.
Regner vel med at pappa er hakk i hel...
Begge to havner i kategorien "tussete besteforeldre"...!
Kofferten jeg skal ha med meg til sykehuset er pakket og klar for lenge siden. Men jeg fikk en følelse av at den må gjennomgås på nytt. Jeg aner ikke hva som er i den lenger...Pluss at jeg har kommet på et par-tre ting som kan være greit å ha med.
Tenkte å sette vogn og babybilstolen også ut i bilen.
Det har seg nemlig slik at jeg hadde ingen store planer om å bli på sykehuset noe særlig mer enn høyst nødvendig. Men er innstilt på å være ut uken, dersom det ender med keisersnitt.
Så her må alle alternativer og eventualiteter iberegnes. Tenker nok at laptoppen skal få bli med også...
Her i Viksdalen bærer ikke dagen mye preg av vinter, men det har vært innslag av snø på fjelltoppene tidligere i måneden.
De siste dagene har jeg vært forferdelig rastløs. Får ikke sove, ligger bare med klinkekuleøyner og kikker ut i mørket. Hører på hjortebukkene som brøler i bakkene rundt her og som får seg litt i blant. Brølene skifter liksom litt karakter da...hehe
Her en natt sto jeg rett og slett oppigjen. Begynte å bla i ting som kanskje burde vært ryddet, sortert og kastet. Men deriblant også minnekassen min. Der har jeg bilder, skoledagbøker og andre minner fra "forna dar". Morsomt å sitte å mimre i grunn.
Fant til og med igjen alle svangerskapspapirene fra de 3 forrige svangerskapene. Morsomt å sammenlikne. Kan se ut som om dette barnets utvikling er mest lik på Gjermund.
Spennende tider....
I morgen skal jeg altså innlegges på FSS sin fødeavdeling.
Jeg har avtale om keisersnitt tirsdag morgen, men vi jobber mot et bedre (kanskje) alternativ - nemlig styrt fødsel. Det innebærer, ettersom jeg har forstått, at bedøvelsen settes først, deretter settes fødselen i gang på et eller annet vis.
Det er jo smertene jeg har angst for og som har plaget meg i hele svangerskapet.
Må ærlig tilstå at jeg skal være glad når fødselen er overstått. Går liksom bare i ventemodus nå og får ikke gjort noen særlig.
Vel, jeg syr jo litt lappeteknikk og surfer på internett. Rydder litt. Men alt er på en måte klart for det som kommer etterpå når barnet og jeg kommer hjem igjen til familien.
Rart å tenke på i grunnen, at nå skjer det øyeblikkelig at vi går fra fem til seks familiemedlemmer...
Mamma har lovet å ta en tur innover hit og skal være til hjelp og avlastning. Når hun kommer er vel ikke helt avklart, men hun kommer så fort vi har behov.
Regner vel med at pappa er hakk i hel...
Begge to havner i kategorien "tussete besteforeldre"...!
Kofferten jeg skal ha med meg til sykehuset er pakket og klar for lenge siden. Men jeg fikk en følelse av at den må gjennomgås på nytt. Jeg aner ikke hva som er i den lenger...Pluss at jeg har kommet på et par-tre ting som kan være greit å ha med.
Tenkte å sette vogn og babybilstolen også ut i bilen.
Det har seg nemlig slik at jeg hadde ingen store planer om å bli på sykehuset noe særlig mer enn høyst nødvendig. Men er innstilt på å være ut uken, dersom det ender med keisersnitt.
Så her må alle alternativer og eventualiteter iberegnes. Tenker nok at laptoppen skal få bli med også...
onsdag, september 26, 2007
Trofast!

Et bittelite bilde av min trofaste treningskompis....funnet på facebook.
Uansett størrelse drar han meg fortsatt med på fjellturer i all slags vær. Imponerende!!
I tillegg er han så "gentle" at han skryter av tempoet mitt i motbakker (jadda, det virker!!)
Eg kan jo ikkje skuffe då, så eg peser jo videre det eg er god til...
Litt lettere nå fordi det virker som om magen har sunket litt og det er bedre å puste.
Under 3 uker igjen til forløsning - det er en god følelse!
Abonner på:
Innlegg (Atom)










