Lørdagskvelden fikk vi lyst til å gå tur i snøen og brenne bål. Vi hadde med oss varmt vann og Rett-i-kopppen suppe og kakao i tillegg.
Første del av veien til Hellebustkletten går på skogsvei. Det var forsåvidt greit nok. Resten av turen går på sti og det var litt mer snø og litt mindre skare enn forventet. Det var rett og slett tungt å gå og jeg forbante litt at vi ikke hadde vært lur nok til å gå med truger.
Men alt slikt slit var glemt da vi kom til målet og jeg begynte å styre med bålet.
For å si det slik, så var det ikke så veldig velvillig til å brenne. Måtte faktisk jobbe litt for å få det til slik jeg ville. Tilslutt brant det lystig og villig.
Syns det alltid er like beroligende og fasinerende å stirre inn i bålets flammer - et varig mèn fra min tid i speiderbevegelsen.
Ser ut som om mine to turkompiser også har funnet roen og gleden ved å stirre inn i flammene..
Vet ikke om vi er enige alle tre, men jeg syns iallefall at dette var en fantastisk fin måte å tilbringe lørdagskvelden på.
12 kommentarer:
"Vet ikke om vi er enige alle tre, men jeg syns iallefall at dette var en fantastisk fin måte å tilbringe lørdagskvelden på."
Har det vore sagt noko anna? Trudde eg gav dei uttrykka som trengdest for å oppfatta da laurdag eg. Vel vel, er jo ikkje alle som reagera like raskt ;) Burde igrunnen forste da sia de ikkje tok den heilt naturlege gåta mi, om haren.
Mvh. Fossen
"I den mørke kveld
lyser bålets glør..."
Husker du den? :-)
Så kjekt ut det der.
til Fossen!
Jeg HATER gåter!
Liker folk som er tydelige...
Men liker nå deg også, altså.
Takk for en fin tur!
Til Are!
Gjett om jeg husker den. Leirbål og sang er liksom det som er speideren for meg!
Foruten å ligge i "Fjøsen", haha!
Mange gode minner!
Fjøset ja. Det eldste og mest skabbete teltet ever. Det alle speiderne drømte om en gang å få ligge i (mareritt?). Et landemerke på enhver leir. Der fikk møllen noe å bryne seg på. Må ha vært nærmere tommen tykk "duk". Tar en stund å tygge seg gjennom noe sånt, og det er vel fra 40tallet, så de (møllene) har hatt nok tid på seg. Jepp, jepp, those were the days, i gode gamle dager :)
Til Are! Må teste deg på gåta mi også. Linda og Rune tok den ikkje.
Kor langt inn i skogen kan haren hoppe?
Veit du svaret?
Linda og Rune får ikkje lov å svare....
Mvh. Fossen
Nei, neimen om jeg vet... men om vi tar den muntlig og med stum h, så kan jeg fortelle at han hopper jyslig langt innover (selv om han ofte ser seg etter en topp å bestige heller enn å vandre videre innover i skogen). Fortell! :)
Vel svaret er som tidligar sagt logisk.
Gåta er: Kor langt inn i skogen kan haren hopp? Skogen vil jo før eller seinare ta slutt så haren vil ikkje kunne klare å hoppe lengre enn inn til midten. Når han kjem til midten (halvveis) tek han til å hoppe ut igjen. Gåta var berekna for barn....
Mvh. Fossen.
Fossen!! hahahah
Somme tide kan du være ein fæl mann.
Det er ikkje alle som er like glade i gåter og gjetteleiker.
Og det er vel igrunnen ikkje du heller...?!
Men om den er beregnet på barn så gjør det ikke noe :D
(Hadde vært pinlig å ikke klare en som var beregnet på voksne ;)
LINDA: Vel, ting eg trur eg har greie på lika eg å prate om...
ARE: Må først klare gåter for barn før voksne sine gåter kjem.
Mvh. Fossen.
Bra du har funnet noe du har greie på da :)
Husker vi hadde sånne leker på barneskolen hvor vi fortalte en historie til noen som så skulle gjette på hva bakgrunnen var. Man kunne bare svare ja eller nei. Husker dere dem? Blir vel noe langtekkelig å ta en her, men et eksempel: "En mann våkner, ser ut av vinduet og går så direkte og henger seg. Hvorfor?"
Legg inn en kommentar