Høyanger - Viksdalen 1. mai 2007

Her begynner eventyret, etter å ha snirklet oss oppover til Saueskolten og demningen ved Nedre Breidalsvatnet skuer våre blikk innover vatnet og vidda.

Breidalsstranda er tilbakelagt og vi kan puste lettet ut etter å ha forsert rasområdet dere kan skimte i bakgrunnen.

Først senere innrømmet Fossen at han gladelig hadde snudd om eg mente at det var lurest.

For å være ærlig sto vi nok og risikovurderte området en stund før vi bestemte oss for å gå gjennom. Og det var ingen tenkt risiko. Det gikk ras mens vi sto og vurderte.

Det endte med at jeg gikk først og Fossen etter med veeeeldig god avstand. Vi hadde forholdsvis høy puls gjennom området og dèt var nok ikke pga kondisjonskrevende aktivitet.

Siste stykket tilbaklagt fram til Steinbrua - og nå var vi omsider i kjent område for min del.

Kan ikke anslå hvor varmt det var, men det var iallefall behagelig temperatur i sola og vindstille på ca 930 moh. Av med sokker, sko og overtrekkstøy. Her kunne vi ha lagt og dormet i sola i timesvis...Var vel helst det vi hadde mest lyst til - men vi var bare halvveis på turen...

Utsikt fra Steinbrua mot nord

Siste kneiken opp til Holsnipa var bar og vi tok beina fatt. Det blåste litt her oppe, men vi var nå innenfor mobildekning igjen og kunne sende beroligende meldinger ned i bygda.

Kan ikke si noe annet enn at det var fantastisk å vite at når Holsnipa var nådd var resten bare unnarenn - ikke èn motbakke igjen å tråkke...

Utsikt fra Holsnipa vestover mot Hestad og Sande

Utsikt fra Holsnipa og ned på Viksdalen sentrum - Vikja.

Hvis dere klikker på dette bildet slik at det blir større, kan dere skimte de fine sløyfene som skisporene våre laget ned lia her - vannvittig stilig. Fossen kunne til tider se ut som en telemarkskjører, med samla ski og bøy i foten...Verre med meg, men klarte å snirkle meg nedover jeg også.

Det minket fort på snøen da vi nærmet oss stølsområdet

Siste stykket opp til Espesethstølen måtte vi bære skiene...så da var eventyret slutt. Skiene i neven resten av turen ned til sivilisasjonen og hverdagen igjen....

Ei ufattelig stolt jente som har gjennomført sin lengste og tøffeste skitur noensinne!!!

Turen tok tilsammen 9.5 timer, hvorav ca 3 timer pause totalt. Fossen hadde pulsklokka i gang hele tiden og endte opp med drøye 6000 kcal forbrent og snittpuls på 126. Jeg stoppet klokken med pausene og fikk atskillig høyere snittpuls; 177 og forbrente 3200 kcal.

Må si at jeg nøt en dobbel kvikklunsj i lange drag på Espesethstølen - sjelden har en sjokolade vært mer velfortjent!!!

Geitekillinger!!!!

Ny beibis på gang...

Påskeferie på stølen

Sondre, Øyvind og Gjermund nyter hver sin sjokoladepåskehare - en mormortradisjon 1. påskedag etter frokost. Noen bilder fra påskefrokosten - selv om det var omtrent lunsjtider før den kom på bordet.
NYDELIG med fri fra fjøsen, stille og rolig på stølen og kunne sove leeeenge..

Den nye gasskomfyren ble også tatt i bruk, her til koking av egg til frokost. Har aldri brukt gasskomfyr tidligere, så var litt skeptisk, men det gikk helt fint...

Gutta i dyp konsentrasjon rundt måltidet

Her er bilder fra den gamle tømmerstuen som er blitt tilbygg til den opprinnelige stølen. Den er knappe 12 kvadratmeter, men utgjør en verden i forskjell på å kunne være 5 personer på stølen samtidig. Fungerer som stue om dagen og soverom for oss voksne om natten.

Vi pyntet den selvsagt med litt påsketing og syns det ble kjempefint!

Her koser mors skatter seg i sofaen. De gir uttrykk for at de elsker å være på stølen, selv om det er med utedo og uten innlagt strøm eller vann.

Påskeaften sto stuen klar og vi innviet den med besøk av Fossen som tok turen opp til oss for å knuse meg i Rummikub. Han dro ned igjen til bygda i 03-tiden, meget godt fornøyd med kveldens utbytte.

Jeg hater å tape i Rummikub, men syns det er kjempeartig å spille likevel.

Fossen var i utgangspunktet en kompis jeg begynte å gå tur med fordi han var mer lokalkjent enn meg. I løpet av et drøyt halvår er han blitt en kjær venn av hele familien. Både store og små er blitt meget glad i denne sympatiske karen med glimt i øyet og snert i replikkene!

Prosjekt oppussing av stølen...

Etter skraping, pussing og høvling ville vi prøve noen sterke kjemikalier som liksom skulle få den stygge, mintgrønne malingen til å koke bort... Det ble slettes ikke noen koking eller bobling....Og en noe moalaus Hoffen gikk løs på veggene med skrape igjen...

Vi sto og skrapte i stillhet en stund før Hoffen spurte forsiktig...: "Skal vi bare ta å male over alt sammen...?"

Under ett døgn sseinere hadde veggene fått 2 strøk med maling i en farge kalt "caffe latte" og vi var så godt som ferdig med å legge eikeparketten.

Himmel for en fart og arbeidslyst vi begge ble fylt med. Nå ble det jo virkelig framdrift og vi begynte å se lyst på å feire påske på stølen. Gassovnen i hjørnet ga mye varme og sørget for at malingen tørket raskt og det var behagelig å jobbe inne.

Årets påskeegg fra mamma....

Påskestemningen kom med mamma

Akebursdag 24.mars

Gjermund fylte 7 år 24. mars og vi hadde invitert til akebursdag og utebursdag.
I utgangspunktet hadde vi tenkt å ake i bakkene rundt huset, men siste dagene før bursdagen fordampet rett og slett snøen i det fine og varme været vi har hatt her siste tiden.
Da ble det tid for improvisasjon og Rune kjørte hele selskapet opp skogsveien til stølen vår, slik at vi alle kunne ake nedover i susende fart. Det var nok endel som også syns at det å kjøre traktor var en attraksjon i seg selv. Alle akebrett og kjelkene var oppstilt før vi lastet traktorskuffen full med både dem og ungene og dro til fjells.

Da vi kom ned igjen fra fjellet og aketuren var grillen klar og det ble servert grillpølser med grove pølsebrød (selvsagt..). Rune og Marit var flinke til å holde køen unna.

Det var stor aktivitet i hagen - det var jo en utebursdag og 10 barn som var samlet. Alle traktorene var i bruk etter tur.

Noen syns det var mer fredelig og behagelig å sitte i dissestativet å spise pølse med brød...

Her er alle samlet rundt langbordet og Gjermund som pakker opp pakkene fra gjestene

Sondre er sjefen og leser høytidelig opp kortene fra hver enkelt og samler sammen papir og bånd etterhvert.



Både vi foreldre og Gjermund selv var meget fornøyd med bursdagsfeiringen - no som absolutt kan anbefales videre. Og selskapet varte fra kl 14-16 - helt passelig syns nå vi (voksne).

Lørdagskveld på Hellebustkletten

Lørdagskvelden fikk vi lyst til å gå tur i snøen og brenne bål. Vi hadde med oss varmt vann og Rett-i-kopppen suppe og kakao i tillegg.

Første del av veien til Hellebustkletten går på skogsvei. Det var forsåvidt greit nok. Resten av turen går på sti og det var litt mer snø og litt mindre skare enn forventet. Det var rett og slett tungt å gå og jeg forbante litt at vi ikke hadde vært lur nok til å gå med truger.

Men alt slikt slit var glemt da vi kom til målet og jeg begynte å styre med bålet.

For å si det slik, så var det ikke så veldig velvillig til å brenne. Måtte faktisk jobbe litt for å få det til slik jeg ville. Tilslutt brant det lystig og villig.

Syns det alltid er like beroligende og fasinerende å stirre inn i bålets flammer - et varig mèn fra min tid i speiderbevegelsen.

Ser ut som om mine to turkompiser også har funnet roen og gleden ved å stirre inn i flammene..

Vet ikke om vi er enige alle tre, men jeg syns iallefall at dette var en fantastisk fin måte å tilbringe lørdagskvelden på.

Hva er en blogg?

En blogg (av engelsk språk blog, en kortform av weblog, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er en betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Innleggene dateres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, og det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden. Der noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten, er andre mer tematisk, profesjonelt eller kunstnerisk vinklet.
(Hentet fra Wikipedia)

"Blogg" er en sammenstilling av ordene Web og Logg. En blogg er er en slags online logg eller dagbok. En blogg kan handle om alt mellom himmel og jord, for eksempel reiser, hobbyer eller familieliv. Innslagene i bloggen blir listet opp med det nyeste først. Du syns kanskje dette høres mistenkelig likt ut som en hjemmeside? En stor forskjell på hjemmeside og blogg er mulighetene for interaksjon med leseren, det vil si at leseren kan kommentere alle innslagene i bloggen. Sånn sett kan en blogg derfor minne om en blanding av en hjemmeside og et diskusjonsforum. Det kan derfor være en dårlig idé å skaffe seg en blogg og ytre sine meninger, dersom du ikke liker å få saklige og ikke minst usaklige kommentarer tilbake.En annen forskjell på hjemmeside og blogg er at du ikke trenger å kunne noe programmering for å ta i bruk bloggen. De fleste blogger lages med egne publiseringsverktøy. Noen er kombinerte publiseringsverktøy og servertjenester, andre krever at du selv installerer programvaren på egen serverplass. Du kan lese mer om Blogg hos Wikipedia.

(Hentet fra søk på startsiden.no)

Min blogg er en såkalt nettdagbok av privat karakter og har hele tiden kun vært ment for en mindre krets av venner og familie, i tall under 10 personer. Det er ikke mulig å søke på bloggen min fra internett. Vedkommende som ønsker å besøke siden min må få kjennskap til min eksakte bloggadresse.

Det har den siste tiden kommet fram opplysninger om at uvedkommende har vært på besøk og fått tilgang til siden min gjennom andre enn meg.
Dette har jo selvsagt vært en risiko med å skrive blogg. Men for å få bloggen min tilbake til sin opprinnelige målgruppe ser jeg meg derfor nødt til legge inn avgrensinger på hvem som har anledning til å besøke bloggen min.

Bygdedyret våknet av sin dvale!

I går kveld skjedde det. Da våknet Angstus Vulgaris - den folkelige og mest vanlige varianten av bygdedyret - på bloggen min!Det har vært forsket en del på bygdedyret og som nevnt i en tidligere post er det til nå oppdaget 6 arter (Humørbondologisk Institutt).
Bygdedyret bruker mange virkemiddel men det mest kjente er at flere bygdedyr rotter seg sammen og skal ta knekken på de som ikke følger Janteloven:

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Axel Sandemose 1933

Fjelltrimmen 2

Det er litt kjekt å merke at det hjelper å engasjere seg...
Selv om det ble litt mer oppisket stemning enn strengt tatt nødvendig i forkant, så måtte trimgruppa sette seg ned og ha et lite møte i forkant av årsmøte i idrettslaget og gå gjennom regler og praksis på nytt.
Det endte med at de nå er mye klarere og presise.
Av trimgruppens leder fikk jeg en nydelig epost tilbake med takk for nyttige innspill og oppklaring av reglene.
Jeg fikk også en melding på sms om at lederen i idrettslaget hadde sagt han ville komme med en unnskyldning for uhøflig og ubehagelig tlf samtale til meg i forrige uke.
Den lar i midlertid vente på seg....og jeg tviler vel egentlig på om jeg noen gang kommer til å få noen unnskyldning frå den fyren...
Men skitt i det - NÅ har idrettslaget trolig fått en NY, FLOTT og OPPEGÅENDE leder med forhåpentlig vis gode lederevner og selvinnsikt. Det i seg selv er jo så bra at det er grunn til å juble!!!
HURRA for nytt, ungt og friskt blod i idrettslaget!!!

Fjelltrimmen!

Akkurat nå er jeg så irritert på uklare, manglende og tildels vilkårlige regler at jeg faktisk har skrevet et brev (sikkert i affekt) til trimgruppens leder.
Og at reglene kan virke tilfeldige er nå så sin sak, men det er helt på tryne å lage nye regler pga situasjoner som oppstår og som ikke var forutsett og i tillegg la dem ha tilbakevirkende kraft.

GRRRRR.
Dette er absolutt en affektblogg!
For slik det kan se ut nå må en være medlem av trimgruppa for å kunne ha sjanse om topplassering...er det riktig da?
Noen ganger kan jeg blir skikkelig provosert over det jeg vil kalle resultat av innavl og tunblindhet.

Mine japanske venner!

Fra venstre: Mineko(gift med Masanori), Junko (eldste søster til kari sin far), Masanori (broren til kari sin far), meg, sønnen til Myako og Myako (yngste søster til kari sin far).

I 1996 var jeg på besøk til Kari i Japan. Hun hadde da bodd der i ca 2 år. Det var 14 minnerike dager jeg fikk sammen med henne og den japanske familien hennes. Jeg fikk bo som en japaner og jeg fikk oppleve mye kultur. Vi var blant annet i Osaka og Kyoto. Familien til kari bor i Nara.

Jeg fikk også være med til landstedet til familien. Det var en hytte i et vakkert område med mye kirsebærtrær. Kjempehyggelig å komme på innsiden av det japanske samfunnet.

Jeg har mange hyggelige minner fra den turen og det var utrolig kjekt med gjensyn av disse vakre menneskene.
Men når sant skal sies så kjenner jeg meg (163 cm/60 kg) som en flodhest blant dem...

Kari og Carlton sitt bryllup

Og Casper var med - med sort tversoversløyfe rundt halsen!

Måneskinnstur til Venevasseggja

Fredag var dagen da klarvær og måneskinn var tilstede på samme tid. Litt usikkert hadde det vært tidligere på dagen, men ut på ettermiddagen klarnet det opp.
Vi kom oss avgårde i 20-tida fra Rørvikseter. Føret var ganske bra, men litt hardt og fonnete enkelte steder.
Det var et eventyrlys over fjellet og månen skapte lange skygger. Det ble nesten en litt trolsk stemning.
Dette var min første skitur etter fallet i alpinbakken, men jeg merket ikke så mye til ribbeinsbruddet. Tvert i mot var jeg fylt med mye energi som ga meg kraft til å gå på mot toppen. Det flotteste av alt var at det var omtrent helt vindstille ved varden og vi kunne sitte i ro og spise niste og nyte varm drikke.
Da vi nådde toppen var det begynt å skye litt til igjen, så månelyset var ikke fullt så sterkt lenger. Det var en utfordring å kjøre nedover igjen, men gikk overraskende bra. Jeg var faktisk ikke redd lenger for å sette utfor bakkene, for jeg tenkte hele tiden på at det hadde vært brattere i Bjørkelia og det hadde gått helt fint.
Så selv om telemarkskjøringen er langt fra på plass, så er svingteknikken mange ganger bedre enn tidligere.
Vi kom oss trygt ned igjen og var glade og fornøyde etter å ha gjennomført en tur vi har planlagt siden tidlig i høst.

Og den var akkurat så fantastisk som vi hadde forestilt oss.
Dessverre ble ikke bildene fra turen vellykket så dette må dere bare se for dere i deres indre.

Snø igjen!

Etter en uke med masse vind tørket snøen nesten helt bort.
I natt har det derimot lavet ned med snø og vi våknet opp til dette fantastiske vinterlandskapet.
Er det ikke vakkert?
Jeg har tenkt meg ut å prøve skiene igjen, kanskje jeg husker ett og annet fra kurset... :D

To søte!

Jersey!

Dette er den første reinrasete Jersey kyrkalven vi har fått på Tuftegarden.

For de som er interessert i gener og avl betyr det at det er tredjegangskrysning og at kalven er 7/8 del Jersey og blir regnet som renraset. Både mor og mormor er brunsvarte så det var en veldig hyggelig overraskelse å få denne søte karamellfargete kalven med øyesverte, svart snute, svarte klauer og svart haletipp.

En skikkelig søt liten kyrkalv som vant mor sitt hjerte på et øyeblikk!

Hun er liten og nett, slik Jerseyrasen er, og fikk derfor tak på bingen sin så hun skulle få det litt lunere. Tipper hun er ca 25 % mindre enn kalver av rasen NRF (norsk rødt fe).

Vi har drevet litt avl på denne rasen fordi den er liten og nett, nøysom i matfatet samtidig som de har høyt fett og proteininnhold i melka de produserer. Vi får betalt for råstoff så det er viktig.

I tillegg syns mor i huset at det er verdens vakreste kurase. Det er heller ingen ulempe at de generelt har godt lynne. Ting som teller når dyr skal håndteres hver dag. Det skal ikke være noe å kvi seg til når vi skal gå i fjøsen.

Denne kalven fikk liten oppmerksomhet fra sin mor - det er ei førstekalvskyr - som ikke helt skjønte hva som hadde skjedd. Ikke det helt store morsinstinktet....

Så jeg er den som har håndtert kalven fra den var en halv time gammel. Tørket den, kost med den og gitt den mat på tåteflaske. På fagspråket kalles det preging og det er helt tydelig at den føler et felleskap med meg. Mat er et sterkt virkemiddel!

Flere bilder vil nok følge seinere av mors favoritt i fjøsen

- hun har fått nr merke i ørene og navnet "Søta".

Her ser dere at vi koser oss begge to.