Tidlig en søndagsmorgen!

I dag sto jeg opp kl.0505 og gikk alene i fjøsen. Hadde planlagt en lengre fjelltur med Fossen og avtalen var avgang kl 07. Det betydde at det var mørkt og at vi måtte gå første timen med hodelykt.
Nokså smågalent påfunn egentlig, men velger å kalle det sporty.
Var meget fornøyd med meg selv da jeg var kommet til møteplassen og fikk melding om eg ble med på tur, for no var han kommen i bilen... Tror han fikk litt lang nese og trøkket litt ekstra på gassen da han skjønte hvem som ventet på hvem! Hehe...

I stummende mørke la vi i vei. Vi var kommet godt opp i lien før vi så smått hørte litt spinkel fuglesang. Holdt egentlig god fart oppover mot Neshesten som ligger 993 moh. Det var når vi begynte på vidda at farten sank. Det er nesten bare fjell og bergparti, enkelte steder dekket med mose. I siste tidens regn var det blitt ganske sleipt og glatt, så det var bare å ta det rolig for å unngå å skade seg.
I følge min turmakker virker det veldig naturlig for meg å falle...og jeg mer enn aner at han går og flirer bak ryggen min :D
Jeg er i grunnen veldig flink til å falle, heldigvis slår jeg meg sjelden (godt innøvd fallteknikk gjennom 33 år) men han og Rune får jo mye å more seg over underveis.

Turen gikk altså over vidda fra Neshesten og mot Svarteknibba (1150 moh) men det er et par klatreparti og litt opp og ned. Ene plassen må vi klatre i tau noen få meter. Til å begynne med var angsten ganske stor i forhold til å mestre den oppgaven. Mestringsfølelsen er nå i ferd med å ta over. Det har jo gått bra hver gang...til og med aleine.

Vi lunsjet på Svarteknibba. Smørbrød med egg og kakao til drikke. Litt solgløtt og en forholdsvis lun rasteplass. Fantastisk!
Da vi pakket sammen sakene for å begynne nedstigningen må jeg ærlig innrømme at jeg igjen fikk en følelse av å være ultrasporty. Fossen sa seg enig i det, men la til at i sammenligning med andre viksdølinger var vi nok "for galne å rekne"...La gå med det!

Det var moro å finne "den lureste veien ned" en gang til. Hadde jo forklart den for Fossen og det virket som om han syns den var like lur som jeg syns. Slapp unna mye ulendt og myrete terreng ved å holde oss forholdsvis langt oppe i fjellsiden før vi endte på siste post, Halstadhøgemyra ca 620 moh.

En dag fylt med mye latter og trim, snertne og ertne kommentarer.
Ble oppringt av min kjære som lurte på hva vi somlet med...kalte oss sosekopper fordi vi hadde brukt mer enn 5 timer på turen!
Vi tok det med et smil og da jeg sjekket pulsklokken min hadde jeg hatt en gjennomsnittspuls 142 og jeg hadde forbrent 2144 kcal! Da ble smilet enda bredere ;D