Fristelsen blei stor...

Fortsatt fantastisk vær og i kombinasjon med høg grad av frustrasjon la eg i veg på ein ny tur til Venevasseggja - denne gangen aleine. Eg vart overraska over tempoet mitt, men det var silkeføre og eg hadde mykje energi som måtte brukast!! Faktisk gjekk eg 22 minutter raskare til topps enn sist. Noko av årsaka var at eg hadde to andre skiløpere bak meg i løypa. Eg hadde ingen planer om la dei ta meg att og enda mindre å sleppe dei forbi meg ;-)
Men eg er jo ingen stor skiløper sjøl, så eg måtte sette min lit til seighet og vilje...

Eit bilde av ei stolt og fornøgd Linda ved varden
Sjølutløyser er fine saker..her fekk vi med heile varden også!
Og jaggu kjente eg karane som kom bak meg - Eivind Tjønneland og Norman Andre Kleiven - to meget habile skiløpere!!!
Norman blinka med auga og spurte om det ikkje var sjølvaste Søster Linda og at eg var den sprekaste sjukepleiaren han visste om! :-)
Og Eivind sa at det var litt av eit tempo eg hadde holdt oppigjennom bakkane, hehe!!


Eivind hadde forøvrig bursdag og feira den med ein flott skitur og ein stor pose Twist!

Flotte karer!!