Reinsdyr i september

I dag var vi ute av dørene kl. 0830.
For å gå på tur, selvsagt!
Heidi og Sigurd var med og tok "runden" hvilket betyr Nesstølen, Neshesten ca 920 moh videre over vidda (Sengjafjellet) til Svarteknibba. En majestetisk fjelltopp på 1150 moh.

Like før vi nådde toppen kom tåken sigende. Det begynte å regne og blåse. Ikke noen blid velkomst akkurat og slett ingen grunn til å gi seg tid til noen rast. Det var bare å komme seg avgårde nedover mot sivilisasjonen igjen. Vi hadde ca 30 meter sikt, så vi kom oss nedover og valget falt på fjellryggen framfor å gå dalen. Heldigvis gikk vi ikke mer enn 3-400 meter før vi igjen fikk oversikt over terrenget og tåken var over oss. Det var nok ikke bare tåken som lettet, nei! :-)

Og plutselig på en åskam ca 500 meter framfor oss ser vi noe. Og det "noe" er et gedigent reinsdyrgevir...Vi ser ett, to og tre dyr. De ser også oss og forsvinner ned bak åskammen og ut av syne. Stilig! Andre gang i mitt liv jeg ser reinsdyr i vill tilstand.

Vi beveger oss nedover mot der reinsdyra var... plutselig kjenner jeg en slags "viltlukt" og da jeg runder over neste bakkekam står de der - ca 30 reinsdyr - de nærmeste faktisk bare 15 meter fra meg... Et overveldende øyeblikk...
Flokken kikker nysgjerrig tilbake på meg og de andre i turfølget før lederreinen plutselig varsler med en blåselyd at det er tid for flukt.


Reinsdyr er utpregete flokkdyr og er langt i fra så skvetten som hjorten. De sprang bare 100 meter fra oss og begynte å beite der. Ikke noe panikk å spore, bare et ønske om en viss distanse fra oss. Vi fikk dermed rikelig anledning til å betrakte disse sjeldne dyrene.