Høstmørke

...kommer brått på gitt!


Etter to dager på kurs var det vidunderlig å vite at jeg hadde en fast trimavtale i kveld. Den er så verdifull at det skal spesielle omstendigheter for å bryte den.

Eva og jeg tok bilen og kjørte inn på Gaularfjellet for å gå på en trimpost der.
Det regnet og tåkedottene var liksom litt rundt omkring oss. Vi hadde ikke gått lenge før tussmørket snek seg inn på oss. Merkelig som dybdesynet forsvinner med dagslyset. Vi hadde hodelykter med, for sikkerhets skyld, men brukte dem ikke. Dvs med unntak av en gang da vi lurte på om det var der eller litt lenger borte stien delte seg.

Fantastisk å gå i slikt vær å prate om gode ting og bearbeide inntrykk fra hverdagen vår. En enda bedre og veldig sporty følelse er det å ha trosset vær, vind og høstmørke og faktisk gått en times tur. Velvære, sosialt og 400 kcal forbrent.
Men sant skal sies, jeg var meget klar for en aften i divanen (som min mormor ville ha sagt). Trøtt, lei og visshet om tidlig opp og lang dag i morgen.

Hurra for Eva og våre faste avtaler om trimturer en gang i uken!