6 høner og 2 haner

6 høner og 2 haner har vi her på gården. De fleste av dem legger egg. Vi har èn virkelig stor hane av en rase som betegnes som kjempehøns. Syns de var litt kul og han har en kjempehøne som partner. Vi har også en hane av Mille Fleur arten, tror kanskje det heter perlehøns på norsk, iallefall er han en miniatyr hane. Han er også litt spesiell fordi han har fjærkledde føtter og i følge min mor, ser ut som han går med tøfler... ;-)

Han hadde en partner som la bittesmå egg, men hun døde i fjor. (Det har vært litt svinn av fjærkre, mest på grunn av intern kannibalisme). Vi gikk derfor til innkjøp av 5

brune italienere. Etter en stund begynte også de å legge egg. Vi er nå oppe i en produksjon på ca 4 egg pr dag.

For en bydame er det egentlig nokså kult å bare gå ut i hagen å plukke egg når vi har bruk for det.

Når det gjelder hanegal, så må det være en myte at hanen galer bare om morgenen. Men kanskje spesielt da. Vår hane (den største) tror vi har en bevegelsessensor innebygget, den galer nemlig hver gang noen kommer eller går i tunet. Den minste hanen har nesten sluttet å gale - og det er nesten like greit - den fikk det liksom ikke helt til. Høres mest ut som en god, gammeldags, gul badeand som blir knepet på...

Hønene våre har et fint lite hønsehus som de kan være inne i når det blåser og er surt vær, men til vår store overraskelse er de stadig ute i hønsegården enten det snør eller blåser kraftig. Tror nesten de fryder seg over litt blest i fjærene.

Vi har to katter med veldig oppfinnsomme navn... Her er et bilde av Pusemor, hun er søsteren til Gråpus! Det er noen artige katter som ser på det som sin livsoppgave å passe på hønene våre. Litt tidligere i høst hørte vi en forunderlig lyd ute på tunet. Da vi så etter og lyttet med åpent vindu, gjenkjente vi det som lyder fra Mikkel Rev. Han kunne nok ha ønsket seg en deilig liten hønsestek, men endte opp med å flykte like til skogs igjen fordi Gråpus jaget ham. Pusemor satt taket av hønsehuset og holdt utkikk og passet ordentlig på.

Kattene våre er 9 år i høst og jeg håper de er friske og raske i mange år enda. Maken til flinke musefangere og vaktbikkjer skal vi leite lenge etter.