En travel dag på jobb med mange gjøremål. Hadde ansvar for 2 pasienter, tekjøkken (=kaffekoking i tid og utid)samt utdeling av medisiner. I tillegg småærend på apotek og kantine. Dessuten innebærer pasientkontakt også deltakelse i legesamtaler. Jeg elsker jo å ha mye å gjøre, da går dagen så mye fortere...! Alt var i grunnen stille og rolig før det smalt og jeg opplevde min første utagering i psykiatrien noensinne og gjorde heldigvis det jeg skulle gjøre - løse ut alarmen. Men for noen lange sekunder før folk reagerte (i mitt hodet nærmere ett minutt, i virkeligheten 5 sekunder...) og jeg sto jo der bare som en saltstøtte...Det hele var over på 3 minutter og situasjonen var igjen brakt under kontroll. Følte jeg taklet det rimelig bra - men så kom reaksjonen. Hadde drittdårlig samvittighet for at jeg ikke hadde klart å hjelpe til i større grad. Og når noen da kommer og spør om hvordan jeg har det og om det går bra med meg (såkalt debriefing) er det jo som å trekke ut proppen -klarer jo ikke å stoppe å gråte før det ser ut som jeg har vært i 4 begravelser og klarer tilslutt og le av det hele. For det er rimelig sinnsykt å innbille seg at en skal klare å opptre proffesjonelt første gangen en er oppe i en situasjon....:-)
Etterpå hadde jeg en overveldende følelse av å ha fått influensa - så ikke prøv å si til meg at det ikke er sammenheng mellom kropp og sinn!
Hadde heldigvis (siden jeg har vært skikkelig lat så langt i uka) en fastspikret trimavtale med min kjære venninne Eva. Og i dag har det jo vært sydenstemning selv her nord i fjordane og dalstroka innafor...En deilig, akkurat passelig tur til en støl ca 550 moh.
Her på landet har vi idrettslaget lagt ut trimposter på ulike støler og fjelltopper. Det fungerer slik at vi kan skrive oss i bøker på postene og hvert besøk gir poeng.
For å oppnå diplom må vi gå 12 av 32 poster, eller oppnå minst 100 poeng.
Har gått alle postene 2 ganger og prøver nå å få til en tredje runde. Nærmer meg 500 poeng og er godt fornøyd.
Treningskompisen min, en ungbukk på 21, har allerede xxx poeng. Egentlig er det litt juks for han har dobbelt så lange bein som jeg. Nå er jaktsesongen begynt og han er mer uteligger enn fjellbukk, jeg innser likevel at jeg ikke klarer å ta ham igjen. Men det er jo en morsom motivator da.
Det er visst meldt knallvær i morgen og resten av helgen så da blir det stølsliv for oss. Håper vi blir ferdig med tak og vegger utvendig i allefall.
Og i morgen skal jeg til legen... Hadde nesten glemt den og planlagt 5 timers fjelltur i morgen tidlig. Men har tenkt å gjennomføre begge deler og fjellturen gleder jeg meg til iallefall!!
2 kommentarer:
Bra du kom fra det uskadd! Jeg har ikke opplevd sånt selv, der mine foreldre jobbet (og jeg vokste opp) var det ingen utagerende, men en annen jeg står nær har jo opplevd en del... Det med å ikke klare å reagere fysisk når situasjonen oppstår tror jeg er ganske normalt. Bra at du utløste alarmen! Det er det viktigste. Bra jobbet! Neste gang det skjer er du enda bedre forberedt.
Om stølsliv og sånt...
Jeg er dritmisunnelig! Har andre dag på rad nå hvor jeg er supereffektiv (klokken er bare tre, men føler at dette blir en bra dag, har vært i støtet siden kl 7). Kjekt å få ting gjordt, men solen skinner, det er varmt og jeg vil ut!!!
Legg inn en kommentar