torsdag, desember 21, 2006

Fine gutten til mamma


Her er Sondre, min eldste sønn.
Litt skummelt at han blir fjortis om få måneder...
Han er uansett fortsatt en veldig grei gutt, så spørs det da.
Foreløpig er han både veldig glad i mammaen sin og stolt av henne.
Han har skjønt det...blir mye velvilje av sånt. Jeg er helt klart mottakelig for smisk...!
Så er nå jeg stolt av ham også. Han er en gløgg og oppvakt gutt. Tenker ofte kreative løsninger (noen ganger i meste laget, men men) og har mye humør og humor. Selvstendig er han også, så det mangler ikke på noe...Eneste måtte være at han er i besittelse av dårlige gener når det gjelder å gå på ski, der er han dobbelt belastet!
Men det betyr ikke all verden, vi kan utrette mye annet er min erfaring.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Eneste måtte være at han er i besittelse av dårlige gener når det gjelder å gå på ski, der er han dobbelt belastet!

Han prøver no hvertfall å gå på ski. Stiller opp for å gå ski renn er ikkje dårleg det. Tykkjer eg du Linda også kan gjere. Ellers kan du no helse han å sei at eg kan hjelpe han med å forandre på frisyren om han treng litt hjelp....

Mvh. Fossen

Tufteline sa...

Syns gutten er fin på håret jeg. Han kler litt hår, men har faktisk bedt om litt justering på lengden. Det rakk vi aldri før jul, så vi får se hva det nye året bringer...

Når det gjelder det der med skirenn, Fossen, så er den diskusjonen over.

Bare vent til du får se hvor dårlig jeg er på ski... det kommer til å skje fortere enn du aner og kanskje allerede neste gang vi møtes...

Anonym sa...

Bra vi er einige om litt justering på lengden. Du Linda som snakker om at eg har litt dårleg sjølvtilit. Tykkjer du skal passe litt på deg sjølv også. Bli nesten litt bekymra. Eg er ingen resar på ski. Går skirennet for å delta og litt for å sjå kven som brukar lengre tid enn meg. Tykkjer du var flink å gå på ski eg. Høveleg tempo å gå i for meg.

Mvh. Fossen

Tufteline sa...

tusen takk, Fossen!
Det var kjempepent sagt av deg og snill var du også på turen, som bar skiene for meg når vi ikke hadde de på beina.