I dag er det blåsbortdagen...Og i natt har det vært storm!
Vet ikke hva det heter på værmelderspråket, men våknet i natt av at vinden var så kraftig at det ulte i hele dalen.
Faktisk så fasinerende at jeg ikke ble irritert over å våkne i 03-tiden, men ble stående og glane ut gjennom det åpne vinduet.
Vi har et stort ospetre på hjørnet av huset v/soverommet. Der sitter det ofte en ugle. I natt håper jeg den har vært lur nok til sitte en lunere plass, ellers er nok den også blåst bort eller kanskje helt utslitt over å holde seg fast? Treet har i allefall fått svaiet og sust godt siden i går kveld.
Visste du at ospetreet er det siste treet som får blader om våren? Det er også det treet som sist mister bladene om høsten. Et veldig vakkert tre med tilnærmet runde blader som skinner som gull i høstsolen!
Det er jammen deilig å sitte inne å titte ut på regnet som driver bortover i vinden...
Det er nesten som jeg må ut bare for å kjenne om det er så ille vær som det ser ut for...!
tirsdag, oktober 31, 2006
mandag, oktober 30, 2006
Ryddelyst!
Fikk ryddet og ommøblert kontoret vårt i går.
Så nå er det et kombinert datarom og syrom. Det ser veldig praktisk og oversiktlig ut nå når det er ryddig og kun èn bruker...Spørs hvor brukervennlig det er når jeg begynner å spre utover alle mine tøystykker, trådsneller og sist men ikke minst KNAPPENÅLER!!!
Alle menns skrekk...Trolig det eneste min mann får tilnærmet panikkangst for. Dette sprer seg jo, så nå er eldstemann av gutta smittet også. Får stadig historen servert om den gangen han fikk en synål opp i foten (historien har snart 20-årsjubileum).
Har derfor anskaffet meg en hendig liten sak med en kraftig magnet som holder alle knappenåler på plass.
Jeg forsøker jo stadig å være ryddig, men får det stort sett bare til på jobb (der har jeg jo betalt for å være) og da kun i ca 8 timer om gangen. Virker til å ha liten overføringsverdi til heimen. Dessverre.
Men som en klok mann sa: Det er bedre å ha litt skitt her og der enn et reint helvete!
Så nå er det et kombinert datarom og syrom. Det ser veldig praktisk og oversiktlig ut nå når det er ryddig og kun èn bruker...Spørs hvor brukervennlig det er når jeg begynner å spre utover alle mine tøystykker, trådsneller og sist men ikke minst KNAPPENÅLER!!!
Alle menns skrekk...Trolig det eneste min mann får tilnærmet panikkangst for. Dette sprer seg jo, så nå er eldstemann av gutta smittet også. Får stadig historen servert om den gangen han fikk en synål opp i foten (historien har snart 20-årsjubileum).
Har derfor anskaffet meg en hendig liten sak med en kraftig magnet som holder alle knappenåler på plass.
Jeg forsøker jo stadig å være ryddig, men får det stort sett bare til på jobb (der har jeg jo betalt for å være) og da kun i ca 8 timer om gangen. Virker til å ha liten overføringsverdi til heimen. Dessverre.
Men som en klok mann sa: Det er bedre å ha litt skitt her og der enn et reint helvete!
Oi, mandag allerede???
Ser at jeg ikke har blogget på en uke... Men har hatt en innholdsrik uke med kulturelle arrangement og en fagdag om postatmosfære i akuttpsykiatrien. Ja, har sågar vært på countryrock weekend i Førde.
Natt til torsdag jobbet jeg og torsdag kveld var vi i Førdehuset og overvar forestillingen til Herborg og Hope. Rasende morsomt, spesielt for meg som var overtrøtt :D Fikk liksom hele ungdomstiden rett i fleisen med Fame, Flashdance, Carola, Whitney, inkl. jazzballettantrekk og leggingser...Fantastisk.
Skal jeg sammenligne disse damene med Dagfinn Lyngbø, vil jeg si at det er mer støy og show med damene. Samtidig er det en vesentlig forskjell i grunnen til at vi ler.
Herborg og Hope leverer glitrende parodier på gud og hvermann + noen lett gjenkjennelige kjendiser.
Grunn nok til å le seg skakk.
Dagfinn Lyngbø lager humor av det hverdagslige som vi alle lett kan kjenne oss igjen i.
Så i stedet for å le av andre ler vi med og eventuelt av oss selv.
Countryrockweekend i Førde var oppskrytt. Altfor få i skikkelig cowboyutstyr! Skal du oppleve det må du reise til Breim og Countrytreffet der (ligger nær Sandane). Der raver folk rundt i lange skinnfrakker, overdådige og autentiske cowboyhatter, pistolbelte m/lekepistoler og cowboystøvletter med sporer på (ja, akkurat som i tegneserier). Utrolig underholdende, rett og slett. Damene har selvsagt Dolly Parton som utgangspunkt for påkledning (utkledning...?)
Som sagt ikke mye å skryte av det på Sunnfjord Hotell, men jeg fikk da svingt meg litt. Gutta som var med i bilen var flinke å passe på og varte opp sjåføren sin (meg). Fikk også rikelig med kompliment så kvelden ble iallefall vellykket.
Natt til torsdag jobbet jeg og torsdag kveld var vi i Førdehuset og overvar forestillingen til Herborg og Hope. Rasende morsomt, spesielt for meg som var overtrøtt :D Fikk liksom hele ungdomstiden rett i fleisen med Fame, Flashdance, Carola, Whitney, inkl. jazzballettantrekk og leggingser...Fantastisk.
Skal jeg sammenligne disse damene med Dagfinn Lyngbø, vil jeg si at det er mer støy og show med damene. Samtidig er det en vesentlig forskjell i grunnen til at vi ler.
Herborg og Hope leverer glitrende parodier på gud og hvermann + noen lett gjenkjennelige kjendiser.
Grunn nok til å le seg skakk.
Dagfinn Lyngbø lager humor av det hverdagslige som vi alle lett kan kjenne oss igjen i.
Så i stedet for å le av andre ler vi med og eventuelt av oss selv.
Countryrockweekend i Førde var oppskrytt. Altfor få i skikkelig cowboyutstyr! Skal du oppleve det må du reise til Breim og Countrytreffet der (ligger nær Sandane). Der raver folk rundt i lange skinnfrakker, overdådige og autentiske cowboyhatter, pistolbelte m/lekepistoler og cowboystøvletter med sporer på (ja, akkurat som i tegneserier). Utrolig underholdende, rett og slett. Damene har selvsagt Dolly Parton som utgangspunkt for påkledning (utkledning...?)
Som sagt ikke mye å skryte av det på Sunnfjord Hotell, men jeg fikk da svingt meg litt. Gutta som var med i bilen var flinke å passe på og varte opp sjåføren sin (meg). Fikk også rikelig med kompliment så kvelden ble iallefall vellykket.
mandag, oktober 23, 2006
Mamma og minsten
Mor blir overøst med kyss...Det er kun tenåringen vår som klarer å begrense sin begeistring i forhold til mangfoldige, våte kyss. De 3 øvrige guttene har ingen forståelse for at det av og til kan bli i meste laget!
Guttene på Vindskeivarden
Gjermund, Øyvind (under jakken, alltid noe tøys) og Erlend.Utrolig kjekt å ha med en ekstra voksen på tur. At han i tillegg har godt lag med barn er ingen ulempe. Han fungerer også godt som "hest" når noen bare må bæres.
Fossen
Her er altså Fossen, min turmakker.
Fotografert under rasten på Svarteknibba. Ikke særlig begeistret for å bli tatt bilde av, men hvem er nå egentlig det...?
Verre var det at han ikke var spesielt villig til å smile til kameraet, men han ser i allefall i riktig retning ;D
søndag, oktober 22, 2006
Tidlig en søndagsmorgen!
I dag sto jeg opp kl.0505 og gikk alene i fjøsen. Hadde planlagt en lengre fjelltur med Fossen og avtalen var avgang kl 07. Det betydde at det var mørkt og at vi måtte gå første timen med hodelykt.
Nokså smågalent påfunn egentlig, men velger å kalle det sporty.
Var meget fornøyd med meg selv da jeg var kommet til møteplassen og fikk melding om eg ble med på tur, for no var han kommen i bilen... Tror han fikk litt lang nese og trøkket litt ekstra på gassen da han skjønte hvem som ventet på hvem! Hehe...
I stummende mørke la vi i vei. Vi var kommet godt opp i lien før vi så smått hørte litt spinkel fuglesang. Holdt egentlig god fart oppover mot Neshesten som ligger 993 moh. Det var når vi begynte på vidda at farten sank. Det er nesten bare fjell og bergparti, enkelte steder dekket med mose. I siste tidens regn var det blitt ganske sleipt og glatt, så det var bare å ta det rolig for å unngå å skade seg.
I følge min turmakker virker det veldig naturlig for meg å falle...og jeg mer enn aner at han går og flirer bak ryggen min :D
Jeg er i grunnen veldig flink til å falle, heldigvis slår jeg meg sjelden (godt innøvd fallteknikk gjennom 33 år) men han og Rune får jo mye å more seg over underveis.
Turen gikk altså over vidda fra Neshesten og mot Svarteknibba (1150 moh) men det er et par klatreparti og litt opp og ned. Ene plassen må vi klatre i tau noen få meter. Til å begynne med var angsten ganske stor i forhold til å mestre den oppgaven. Mestringsfølelsen er nå i ferd med å ta over. Det har jo gått bra hver gang...til og med aleine.
Vi lunsjet på Svarteknibba. Smørbrød med egg og kakao til drikke. Litt solgløtt og en forholdsvis lun rasteplass. Fantastisk!
Da vi pakket sammen sakene for å begynne nedstigningen må jeg ærlig innrømme at jeg igjen fikk en følelse av å være ultrasporty. Fossen sa seg enig i det, men la til at i sammenligning med andre viksdølinger var vi nok "for galne å rekne"...La gå med det!
Det var moro å finne "den lureste veien ned" en gang til. Hadde jo forklart den for Fossen og det virket som om han syns den var like lur som jeg syns. Slapp unna mye ulendt og myrete terreng ved å holde oss forholdsvis langt oppe i fjellsiden før vi endte på siste post, Halstadhøgemyra ca 620 moh.
En dag fylt med mye latter og trim, snertne og ertne kommentarer.
Ble oppringt av min kjære som lurte på hva vi somlet med...kalte oss sosekopper fordi vi hadde brukt mer enn 5 timer på turen!
Vi tok det med et smil og da jeg sjekket pulsklokken min hadde jeg hatt en gjennomsnittspuls 142 og jeg hadde forbrent 2144 kcal! Da ble smilet enda bredere ;D
Nokså smågalent påfunn egentlig, men velger å kalle det sporty.
Var meget fornøyd med meg selv da jeg var kommet til møteplassen og fikk melding om eg ble med på tur, for no var han kommen i bilen... Tror han fikk litt lang nese og trøkket litt ekstra på gassen da han skjønte hvem som ventet på hvem! Hehe...
I stummende mørke la vi i vei. Vi var kommet godt opp i lien før vi så smått hørte litt spinkel fuglesang. Holdt egentlig god fart oppover mot Neshesten som ligger 993 moh. Det var når vi begynte på vidda at farten sank. Det er nesten bare fjell og bergparti, enkelte steder dekket med mose. I siste tidens regn var det blitt ganske sleipt og glatt, så det var bare å ta det rolig for å unngå å skade seg.
I følge min turmakker virker det veldig naturlig for meg å falle...og jeg mer enn aner at han går og flirer bak ryggen min :D
Jeg er i grunnen veldig flink til å falle, heldigvis slår jeg meg sjelden (godt innøvd fallteknikk gjennom 33 år) men han og Rune får jo mye å more seg over underveis.
Turen gikk altså over vidda fra Neshesten og mot Svarteknibba (1150 moh) men det er et par klatreparti og litt opp og ned. Ene plassen må vi klatre i tau noen få meter. Til å begynne med var angsten ganske stor i forhold til å mestre den oppgaven. Mestringsfølelsen er nå i ferd med å ta over. Det har jo gått bra hver gang...til og med aleine.
Vi lunsjet på Svarteknibba. Smørbrød med egg og kakao til drikke. Litt solgløtt og en forholdsvis lun rasteplass. Fantastisk!
Da vi pakket sammen sakene for å begynne nedstigningen må jeg ærlig innrømme at jeg igjen fikk en følelse av å være ultrasporty. Fossen sa seg enig i det, men la til at i sammenligning med andre viksdølinger var vi nok "for galne å rekne"...La gå med det!
Det var moro å finne "den lureste veien ned" en gang til. Hadde jo forklart den for Fossen og det virket som om han syns den var like lur som jeg syns. Slapp unna mye ulendt og myrete terreng ved å holde oss forholdsvis langt oppe i fjellsiden før vi endte på siste post, Halstadhøgemyra ca 620 moh.
En dag fylt med mye latter og trim, snertne og ertne kommentarer.
Ble oppringt av min kjære som lurte på hva vi somlet med...kalte oss sosekopper fordi vi hadde brukt mer enn 5 timer på turen!
Vi tok det med et smil og da jeg sjekket pulsklokken min hadde jeg hatt en gjennomsnittspuls 142 og jeg hadde forbrent 2144 kcal! Da ble smilet enda bredere ;D
lørdag, oktober 21, 2006
Slaget er vunnet!
Vi har omsider tatt kontroll over vaskerommet...
I lange perioder føler vi mest at det er omvendt, men i dag!
I dag er alle korger tomme i mitt eminente skittentøysystem!
O lykke!!
For at alle guttene i huset skal skjønne hvor de skal legge hva (nei, mamma plukker ikke opp noen ting, ei heller henter noe fra rommene) av skittentøy har vi 6 forskjellige korger;
* ull
* håndklær/sengetøy
* 60 grader mørkt tøy
*60 grader lyst tøy
* 40 grader mørkt tøy
*40 grader lyst tøy
Så da er det ingen vits å klage over at det bare er belter i sokkeskuffen- det som skal vaskes MÅ legges i riktig korg på VASKEROMMET
I lange perioder føler vi mest at det er omvendt, men i dag!
I dag er alle korger tomme i mitt eminente skittentøysystem!
O lykke!!
For at alle guttene i huset skal skjønne hvor de skal legge hva (nei, mamma plukker ikke opp noen ting, ei heller henter noe fra rommene) av skittentøy har vi 6 forskjellige korger;
* ull
* håndklær/sengetøy
* 60 grader mørkt tøy
*60 grader lyst tøy
* 40 grader mørkt tøy
*40 grader lyst tøy
Så da er det ingen vits å klage over at det bare er belter i sokkeskuffen- det som skal vaskes MÅ legges i riktig korg på VASKEROMMET
torsdag, oktober 19, 2006
Datakræsj og snø på fjellet
Ja, det er vel i korte trekk det som har skjedd siden siste oppdatering.
Maskinen hengte seg opp her en dag. Tok kjærringtrikset og slo den av og på igjen. Det funket... i ca 10 sek. Da sa den plutselig POFF og så, tro det eller ei, kom det en aldri så liten røyksky ut av den...
Etter flere dagers vurdering (har jo nettopp kjøpt ny spillpc) bestemte vi oss for å levere den inn på reparasjon, igjen. Teknikerne mumlet noe om power som måtte skiftest. Fort gjort. Da jeg kom tilbake til butikken så jeg at delene fortsatt fløt og på ansiktsutrykket til datamannen skjønte jeg fort at vi kanskje snakket om ny maskin...Fort gjort - det også.
Så nå er alt i skjønneste orden.
Det flotteste av alt var at datamannen hadde klart å hente ut alt viktig fra den døde og tatt det over i den nye. Da var det bare å koble til skjerm og strøm - Voilà!
Det har vært litt kjøligere netter siste tiden og i ettermiddag når jeg kjørte hjem i høstsol fikk jeg øye på SNØ på de høyeste fjelltoppene. Riktig så vakkert. Det varer vel neppe så lenge, men ga meg en umiddelbar lyst til å ta en tur opp i høyden igjen. Har vært dårlig med det så langt denne uken.
Nå driver jeg i hovedsak og programmerer for 40 kursdeltakere på oppstart i uke 43. Det blir spennende å se om det funker like godt denne gangen...
Den som lever får se!
Maskinen hengte seg opp her en dag. Tok kjærringtrikset og slo den av og på igjen. Det funket... i ca 10 sek. Da sa den plutselig POFF og så, tro det eller ei, kom det en aldri så liten røyksky ut av den...
Etter flere dagers vurdering (har jo nettopp kjøpt ny spillpc) bestemte vi oss for å levere den inn på reparasjon, igjen. Teknikerne mumlet noe om power som måtte skiftest. Fort gjort. Da jeg kom tilbake til butikken så jeg at delene fortsatt fløt og på ansiktsutrykket til datamannen skjønte jeg fort at vi kanskje snakket om ny maskin...Fort gjort - det også.
Så nå er alt i skjønneste orden.
Det flotteste av alt var at datamannen hadde klart å hente ut alt viktig fra den døde og tatt det over i den nye. Da var det bare å koble til skjerm og strøm - Voilà!
Det har vært litt kjøligere netter siste tiden og i ettermiddag når jeg kjørte hjem i høstsol fikk jeg øye på SNØ på de høyeste fjelltoppene. Riktig så vakkert. Det varer vel neppe så lenge, men ga meg en umiddelbar lyst til å ta en tur opp i høyden igjen. Har vært dårlig med det så langt denne uken.
Nå driver jeg i hovedsak og programmerer for 40 kursdeltakere på oppstart i uke 43. Det blir spennende å se om det funker like godt denne gangen...
Den som lever får se!
tirsdag, oktober 10, 2006
600 poeng!
- og meget fornøyd med det!
Tok en 4-poengspost i dag, Rørstadstølen, slik at jeg klarte å toppe de 596 poengene jeg hadde i går.
Avsluttet nemlig gårsdagen med en fellestur for sporty mennesker (arrangert av meg og delvis Fossen) i mørket, i øspøs og med hodelykt inne på Gaularfjellet.
Veldig spesielt å vandre slik og det eneste vi ser er hverandres hodelykter og stien. Ellers er det mørkt som i en sekk.
Jeg følte meg rett og slett ultrasporty. Fossen mener at vi kanskje ikke har det helt "ryddig på loftet" (uttrykk fra D.Lyngbø) når vi holder på på denne måten, men gjør det nåkke?
I dag er det jo kjempeflott høstsol og varmt nok til fortsatt å gå i capribukser. Terrenget bærer imidlertid preg av at det har vært en del nedbør siste tiden. Mange steder står stien under vann og myrene er mer enn vanlig surklete. Hurra for ullsokker som holder oss varme på beina selv om det surkler i skoene (støvler er for pyser og nybegynnere...)!
Når det gjelder trimpoeng mangler vi fortsatt 24 poeng før vi har et gjennomsnitt på 250 poeng i hele familen. Har vi det er vi i alle fall med å kjemper om premien i familieklassen.
Selv har jeg en 2.plass i kvinneklassen (som ikke finnes enda) men sammenlagt ender jeg nok opp blant de 10 beste. Det er bare det at de beste av gutta garantert har 1000 poeng mer enn meg...
De har ikke vært på ferie i år, kun gått i fjellet...!
- Er spent på om de har tenkt å holde det nivået til neste år også. Hvis ikke, og det håper jeg, har jeg god sjanse til å hevde meg da.
Tok en 4-poengspost i dag, Rørstadstølen, slik at jeg klarte å toppe de 596 poengene jeg hadde i går.
Avsluttet nemlig gårsdagen med en fellestur for sporty mennesker (arrangert av meg og delvis Fossen) i mørket, i øspøs og med hodelykt inne på Gaularfjellet.
Veldig spesielt å vandre slik og det eneste vi ser er hverandres hodelykter og stien. Ellers er det mørkt som i en sekk.
Jeg følte meg rett og slett ultrasporty. Fossen mener at vi kanskje ikke har det helt "ryddig på loftet" (uttrykk fra D.Lyngbø) når vi holder på på denne måten, men gjør det nåkke?
I dag er det jo kjempeflott høstsol og varmt nok til fortsatt å gå i capribukser. Terrenget bærer imidlertid preg av at det har vært en del nedbør siste tiden. Mange steder står stien under vann og myrene er mer enn vanlig surklete. Hurra for ullsokker som holder oss varme på beina selv om det surkler i skoene (støvler er for pyser og nybegynnere...)!
Når det gjelder trimpoeng mangler vi fortsatt 24 poeng før vi har et gjennomsnitt på 250 poeng i hele familen. Har vi det er vi i alle fall med å kjemper om premien i familieklassen.
Selv har jeg en 2.plass i kvinneklassen (som ikke finnes enda) men sammenlagt ender jeg nok opp blant de 10 beste. Det er bare det at de beste av gutta garantert har 1000 poeng mer enn meg...
De har ikke vært på ferie i år, kun gått i fjellet...!
- Er spent på om de har tenkt å holde det nivået til neste år også. Hvis ikke, og det håper jeg, har jeg god sjanse til å hevde meg da.
mandag, oktober 09, 2006
Linda sitt 4-kornbrød
Linda sitt 4-kornbrød
300 g 4-korn
100 g linfrø
1 beger Kesam Original (8%)
11 dl vann
2 ss salt
50 g gjær
1400 g hvetemel
Bruk kjøkkenmaskin og elt godt. Deigen skal være litt løs.
La heve til dobbel størrelse og del den i 3.
Form emnene til brød og legg dem i formene.
La dem så heve til god størrelse.
Stekes ved 200 grader i 40 minutter
Dette er forsåvidt det mest fornuftige og huslige jeg har gjort i dag...
Min huslighet oppstår kun periodevis og jeg kan ha lange perioder med totalavholdenhet!
I dag slo den imidlertid til og jeg har bakt brød, laget middag OG dessert (riktig nok mye TORO men dog...)
Men jeg har selvfølgelig benyttet ruskeværsdagen til å gå på fjellet. Når kvelden er omme skal jeg ikke være langt unna 600 poeng totalt.
Nå er vi i siste innspurt når det gjelder trimposter 2006. Noen poster er tatt ned og byttet med nye - så nå er jeg øyeblikkelig klar til å begynne på 2007-sesongen.
torsdag, oktober 05, 2006
Bukken Bruse
Ja, nå har vi hentet Bukken Bruse og haremet hans! ;)
Litt av noen horn og han har som dere ser allerede funnet ut hvordan han best kan kontrollere tunet og gården. Sikkert litt bittert at han ikke får lov å være sammen med reisefølget sitt mer. Skal love dere at han ble bra brunstig da han hoppet inn i tilhengeren med 6 geiter. Han snøftet,trampet i bakken og nappet i skinnet på damene..Bare for å vise seg riktig fram. Nå er det langt fra sikkert at han ikke har prøvd seg litt også, men det vil jo vise seg...i februar/mars...!
Vi ønsker imidlertid helst å vente med kjeing (når geitene får killinger) til april, så bukken Bruse må nok vente litt før han skal få slippe til med all sin brunst...!
Det var en nokså flau og flirende tenåring som sto på tunet vårt da det gikk opp for ham at bukken ikke var sint, men snarere sprengkåt! :D
Damene ble plassert i naboens utrangerte sauefjøs og skal i allefall midlertidig befinne seg der. Fjøset er stort, lyst og trivelig så vi håper de vil finne seg godt til rette der.
Meningen er at alle geitene skal være ute på sikt, men vi velger å bli litt bedre kjent med dem før vi slepper dem ut. Dette for å sikre at de har tillit til oss og kommer til oss når vi kaller på dem.
Jeg kjenner at jeg allerede har begynt å glede meg til våren og alle geitekillingene spretter rundt oss i lag med hestehov og snøklokker!
tirsdag, oktober 03, 2006
Yoohoo!
Vi har bestilt KASHMIRGEITER!
- og skal hente dem på torsdag.
6 geiter og 1 geitebukk.
Låner tilhengeren (?) til Fossen og reiser til Kaupanger i Sogn.
Det er en veldig spesiell følelse av at alt går vår vei og mot målene våre. Det er liksom som det er laget til for oss.
Pussige greier...
Måtte bare fortelle det.
God natt!
- og skal hente dem på torsdag.
6 geiter og 1 geitebukk.
Låner tilhengeren (?) til Fossen og reiser til Kaupanger i Sogn.
Det er en veldig spesiell følelse av at alt går vår vei og mot målene våre. Det er liksom som det er laget til for oss.
Pussige greier...
Måtte bare fortelle det.
God natt!
søndag, oktober 01, 2006
Stølen vår
Bare noen bilder av framdrifta på stølen.
Det har jo vært plenty med flotte dager å jobbe her oppe på i sommer.
Vi har prioritert å vandre i fjellet.
Dessuten jobber vi best under press....
Men hytta er jo forsåvidt tett, iallefall taket.
Satser på å få jobbet noen timer til denne uken og neste slik at vi kan sette i gang innvendig.
Bronse!
Ungbukken gjorde lurt i å melde seg på i klassen 90+. Han sprang opp på 11:28 og sikret seg en 3.plass i sin klasse. Rett og slett stilig!
Det var 2989 påmeldte til Stoltzekleiven Opp i år og 2646 fullførte.
Tiden til Erlend var blant de 90 beste og det er da slett ikke verst det heller!
Neste gang jeg er i byen er jeg fristet til å ta en aldri så liten tur opp på Sandviksfjellet jeg også....
- kanskje til og med med puls- og stoppeklokke...
- sånn bare for å se...mener jeg...
I mellomtiden skal jeg bare gå rundt å være stolt på hans vegne.
Det var 2989 påmeldte til Stoltzekleiven Opp i år og 2646 fullførte.
Tiden til Erlend var blant de 90 beste og det er da slett ikke verst det heller!
Neste gang jeg er i byen er jeg fristet til å ta en aldri så liten tur opp på Sandviksfjellet jeg også....
- kanskje til og med med puls- og stoppeklokke...
- sånn bare for å se...mener jeg...
I mellomtiden skal jeg bare gå rundt å være stolt på hans vegne.
lørdag, september 30, 2006
Tidlig en lørdagsmorgen!
I dag skal vi på stølen og bygge litt videre. For øyeblikket holder vi på med utvendig kledning og legging av shingeltak. Familien er i 2+ i dag, så med 5 barn tar det litt lenger tid å komme seg avgårde.
Vi tar med lørdagsgrøten opp og satser på å være der i 7-8 timer i dag.
Nå har vi fått vinduene som skal inn i tilbygget. Da har vi samtidig de eksakte mål for å kunne lage lysåpningen stor nok for dem.
...det begynner å lage seg...
I dag skal treningskompisen min springe Stoltzekleiven Opp. Deltar i 90+ klassen. Egentlig litt misunnelig på det der. Jeg tror neppe jeg blir så modig at jeg kommer til å delta i noe løp noen gang. Ungbukken mener at det ikke var noen ting i veien for at jeg kunne meldt meg på i år, for det viktigste er jo å delta.
- Sier han som tar mål av seg til å bli blant de 10 beste i sin klasse...!
Vel, skal i allefall heie på ham (inni meg) mens jeg og Rune jobber på stølen.
Håper han sender melding så snart resultatlistene er klare.
Vet ikke hva beste tid er, men han rapporterte i går at han gikk gjennom løypa på 21 minutter. Det var i et svært rolig tempo i følge ham selv.
Største faren i dag er vel å starte for hardt slik at det blir vanskelig å holde helt opp.
Tvi, tvi Erlend!
www.varegg.no/stoltzen/Stoltz_2006/Resultater/index.htm
Vi tar med lørdagsgrøten opp og satser på å være der i 7-8 timer i dag.
Nå har vi fått vinduene som skal inn i tilbygget. Da har vi samtidig de eksakte mål for å kunne lage lysåpningen stor nok for dem.
...det begynner å lage seg...
I dag skal treningskompisen min springe Stoltzekleiven Opp. Deltar i 90+ klassen. Egentlig litt misunnelig på det der. Jeg tror neppe jeg blir så modig at jeg kommer til å delta i noe løp noen gang. Ungbukken mener at det ikke var noen ting i veien for at jeg kunne meldt meg på i år, for det viktigste er jo å delta.
- Sier han som tar mål av seg til å bli blant de 10 beste i sin klasse...!
Vel, skal i allefall heie på ham (inni meg) mens jeg og Rune jobber på stølen.
Håper han sender melding så snart resultatlistene er klare.
Vet ikke hva beste tid er, men han rapporterte i går at han gikk gjennom løypa på 21 minutter. Det var i et svært rolig tempo i følge ham selv.
Største faren i dag er vel å starte for hardt slik at det blir vanskelig å holde helt opp.
Tvi, tvi Erlend!
www.varegg.no/stoltzen/Stoltz_2006/Resultater/index.htm
torsdag, september 28, 2006
Høstmørke
...kommer brått på gitt!
Etter to dager på kurs var det vidunderlig å vite at jeg hadde en fast trimavtale i kveld. Den er så verdifull at det skal spesielle omstendigheter for å bryte den.
Eva og jeg tok bilen og kjørte inn på Gaularfjellet for å gå på en trimpost der.
Det regnet og tåkedottene var liksom litt rundt omkring oss. Vi hadde ikke gått lenge før tussmørket snek seg inn på oss. Merkelig som dybdesynet forsvinner med dagslyset. Vi hadde hodelykter med, for sikkerhets skyld, men brukte dem ikke. Dvs med unntak av en gang da vi lurte på om det var der eller litt lenger borte stien delte seg.
Fantastisk å gå i slikt vær å prate om gode ting og bearbeide inntrykk fra hverdagen vår. En enda bedre og veldig sporty følelse er det å ha trosset vær, vind og høstmørke og faktisk gått en times tur. Velvære, sosialt og 400 kcal forbrent.
Men sant skal sies, jeg var meget klar for en aften i divanen (som min mormor ville ha sagt). Trøtt, lei og visshet om tidlig opp og lang dag i morgen.
Hurra for Eva og våre faste avtaler om trimturer en gang i uken!
Etter to dager på kurs var det vidunderlig å vite at jeg hadde en fast trimavtale i kveld. Den er så verdifull at det skal spesielle omstendigheter for å bryte den.
Eva og jeg tok bilen og kjørte inn på Gaularfjellet for å gå på en trimpost der.
Det regnet og tåkedottene var liksom litt rundt omkring oss. Vi hadde ikke gått lenge før tussmørket snek seg inn på oss. Merkelig som dybdesynet forsvinner med dagslyset. Vi hadde hodelykter med, for sikkerhets skyld, men brukte dem ikke. Dvs med unntak av en gang da vi lurte på om det var der eller litt lenger borte stien delte seg.
Fantastisk å gå i slikt vær å prate om gode ting og bearbeide inntrykk fra hverdagen vår. En enda bedre og veldig sporty følelse er det å ha trosset vær, vind og høstmørke og faktisk gått en times tur. Velvære, sosialt og 400 kcal forbrent.
Men sant skal sies, jeg var meget klar for en aften i divanen (som min mormor ville ha sagt). Trøtt, lei og visshet om tidlig opp og lang dag i morgen.
Hurra for Eva og våre faste avtaler om trimturer en gang i uken!
tirsdag, september 26, 2006
Silvametoden fortsettelse
...for vet du hva? I kveld da jeg skulle ha kursoppstart hadde jeg 10 deltakere på listen, men en av dem dukket ikke opp.
- Kjedelig...tenkte jeg.
Da jeg var ferdig med kursmøtet for de nye kursdeltakerne så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop på mobilen. Jeg hadde også fått en beskjed på mobilsvar.
- Det var en dame som håpet at jeg hadde plass til å ta henne inn på kurset som hun hadde fått vite av en venninne at startet i kveld...
Jeg ringte henne opp igjen, selvsagt, og innen kl 19.30 hadde jeg 10 betalende deltakere på kurs!
Silvametoden funker den, iallefall til mitt formål!
Egentlig litt x-files, men anbefaler ALLE å ta et kurs. Skynd deg inn på nettsidene og meld deg på et kurs nær deg - du vil neppe angre!
Vi skal ta repeterende i oktober her i Førde og i november skal Sondre på ungdomskurs i Bergen.
- Kjedelig...tenkte jeg.
Da jeg var ferdig med kursmøtet for de nye kursdeltakerne så jeg at jeg hadde et ubesvart anrop på mobilen. Jeg hadde også fått en beskjed på mobilsvar.
- Det var en dame som håpet at jeg hadde plass til å ta henne inn på kurset som hun hadde fått vite av en venninne at startet i kveld...
Jeg ringte henne opp igjen, selvsagt, og innen kl 19.30 hadde jeg 10 betalende deltakere på kurs!
Silvametoden funker den, iallefall til mitt formål!
Egentlig litt x-files, men anbefaler ALLE å ta et kurs. Skynd deg inn på nettsidene og meld deg på et kurs nær deg - du vil neppe angre!
Vi skal ta repeterende i oktober her i Førde og i november skal Sondre på ungdomskurs i Bergen.
søndag, september 24, 2006
Silvametoden
Dette året har Rune og jeg gått på kurs i Silvametoden. Så langt veldig nyttig og spennende å ta teknikkene vi lærte på kurs i bruk (www.silvametoden.no)
Og jeg må bare fortelle... Syns det var litt dårlig påmelding til kurset som starter til uka. Ved kursslutt nå forrige tirsdag fikk jeg riktignok 7 deltakere, men vil jo helst ha full gruppe med 10 deltakere. Gikk derfor på nivå og programmerte for 10 deltakere - altså 3 påmeldinger til...
Fredagskvelden tikket det inn èn påmelding... og i kveld lå der 2 påmeldinger i innboksen min!
Tilfeldig? :-) Jeg tror ikke det...!
Og jeg må bare fortelle... Syns det var litt dårlig påmelding til kurset som starter til uka. Ved kursslutt nå forrige tirsdag fikk jeg riktignok 7 deltakere, men vil jo helst ha full gruppe med 10 deltakere. Gikk derfor på nivå og programmerte for 10 deltakere - altså 3 påmeldinger til...
Fredagskvelden tikket det inn èn påmelding... og i kveld lå der 2 påmeldinger i innboksen min!
Tilfeldig? :-) Jeg tror ikke det...!
Hønene med sveis har overlevd første døgnet...
...men har ikke vært ut av hønsehuset enda. Vi får se hvordan det går. Kanskje skjønner de at de kan gå ut, hvis ikke må vi gjøre som med de andre - trykke de ut luken noen ganger. Høres brutalt ut men, høner er kanskje ikke de mest intelligente skapningnene... Uttrykket hønsehjerne har neppe oppstått helt uten grunn?!
Abonner på:
Innlegg (Atom)