Mine japanske venner!

Fra venstre: Mineko(gift med Masanori), Junko (eldste søster til kari sin far), Masanori (broren til kari sin far), meg, sønnen til Myako og Myako (yngste søster til kari sin far).

I 1996 var jeg på besøk til Kari i Japan. Hun hadde da bodd der i ca 2 år. Det var 14 minnerike dager jeg fikk sammen med henne og den japanske familien hennes. Jeg fikk bo som en japaner og jeg fikk oppleve mye kultur. Vi var blant annet i Osaka og Kyoto. Familien til kari bor i Nara.

Jeg fikk også være med til landstedet til familien. Det var en hytte i et vakkert område med mye kirsebærtrær. Kjempehyggelig å komme på innsiden av det japanske samfunnet.

Jeg har mange hyggelige minner fra den turen og det var utrolig kjekt med gjensyn av disse vakre menneskene.
Men når sant skal sies så kjenner jeg meg (163 cm/60 kg) som en flodhest blant dem...

Kari og Carlton sitt bryllup

Og Casper var med - med sort tversoversløyfe rundt halsen!

Måneskinnstur til Venevasseggja

Fredag var dagen da klarvær og måneskinn var tilstede på samme tid. Litt usikkert hadde det vært tidligere på dagen, men ut på ettermiddagen klarnet det opp.
Vi kom oss avgårde i 20-tida fra Rørvikseter. Føret var ganske bra, men litt hardt og fonnete enkelte steder.
Det var et eventyrlys over fjellet og månen skapte lange skygger. Det ble nesten en litt trolsk stemning.
Dette var min første skitur etter fallet i alpinbakken, men jeg merket ikke så mye til ribbeinsbruddet. Tvert i mot var jeg fylt med mye energi som ga meg kraft til å gå på mot toppen. Det flotteste av alt var at det var omtrent helt vindstille ved varden og vi kunne sitte i ro og spise niste og nyte varm drikke.
Da vi nådde toppen var det begynt å skye litt til igjen, så månelyset var ikke fullt så sterkt lenger. Det var en utfordring å kjøre nedover igjen, men gikk overraskende bra. Jeg var faktisk ikke redd lenger for å sette utfor bakkene, for jeg tenkte hele tiden på at det hadde vært brattere i Bjørkelia og det hadde gått helt fint.
Så selv om telemarkskjøringen er langt fra på plass, så er svingteknikken mange ganger bedre enn tidligere.
Vi kom oss trygt ned igjen og var glade og fornøyde etter å ha gjennomført en tur vi har planlagt siden tidlig i høst.

Og den var akkurat så fantastisk som vi hadde forestilt oss.
Dessverre ble ikke bildene fra turen vellykket så dette må dere bare se for dere i deres indre.

Snø igjen!

Etter en uke med masse vind tørket snøen nesten helt bort.
I natt har det derimot lavet ned med snø og vi våknet opp til dette fantastiske vinterlandskapet.
Er det ikke vakkert?
Jeg har tenkt meg ut å prøve skiene igjen, kanskje jeg husker ett og annet fra kurset... :D

To søte!

Jersey!

Dette er den første reinrasete Jersey kyrkalven vi har fått på Tuftegarden.

For de som er interessert i gener og avl betyr det at det er tredjegangskrysning og at kalven er 7/8 del Jersey og blir regnet som renraset. Både mor og mormor er brunsvarte så det var en veldig hyggelig overraskelse å få denne søte karamellfargete kalven med øyesverte, svart snute, svarte klauer og svart haletipp.

En skikkelig søt liten kyrkalv som vant mor sitt hjerte på et øyeblikk!

Hun er liten og nett, slik Jerseyrasen er, og fikk derfor tak på bingen sin så hun skulle få det litt lunere. Tipper hun er ca 25 % mindre enn kalver av rasen NRF (norsk rødt fe).

Vi har drevet litt avl på denne rasen fordi den er liten og nett, nøysom i matfatet samtidig som de har høyt fett og proteininnhold i melka de produserer. Vi får betalt for råstoff så det er viktig.

I tillegg syns mor i huset at det er verdens vakreste kurase. Det er heller ingen ulempe at de generelt har godt lynne. Ting som teller når dyr skal håndteres hver dag. Det skal ikke være noe å kvi seg til når vi skal gå i fjøsen.

Denne kalven fikk liten oppmerksomhet fra sin mor - det er ei førstekalvskyr - som ikke helt skjønte hva som hadde skjedd. Ikke det helt store morsinstinktet....

Så jeg er den som har håndtert kalven fra den var en halv time gammel. Tørket den, kost med den og gitt den mat på tåteflaske. På fagspråket kalles det preging og det er helt tydelig at den føler et felleskap med meg. Mat er et sterkt virkemiddel!

Flere bilder vil nok følge seinere av mors favoritt i fjøsen

- hun har fått nr merke i ørene og navnet "Søta".

Her ser dere at vi koser oss begge to.

SOLFEST

Her er et reint mannebord og diskusjonen går om maskiner og slikt...


Fra venstre: Eva, Kjersti og Arve

Eva og hennes ektemann Geir Magnus, med ryggen til Magne

Torstein og Gunn-Elin

I går kveld kom det ca 20 personer fra bygda på fest til oss. Målet for festen var blant annet å danne nettverk mellom oss fastboende og nyinnflytterne. Vi er så heldig å ha fått 3 nye par og 1 hjemvendt viksdøling her i bygda. Av erfaring vet jeg at det tar litt tid å knytte kontakter og bli kjent med de innfødte...

Dernest er jeg jo fortsatt bergenser og trenger knapt en unnskyldning for å stelle i stand til fest...! Men hva skal jeg med unnskyldninger når det er så mange gode grunner for å feire??

Festen begynte kl 20, men viksdølinger/sunnfjordinger er ikke kjent for å komme presis. Det er noe som på folkemunne kalles sunnfjordhalvtimen...og noe som hører til min slekt er "oppedalstimen". Så hvis jeg vil at folk skal komme presis, må jeg kalkulere det inn i invitasjonstidspunktet.

Denne gangen tok vi høyde for dette fenomenet og hadde lefseruller og pærecider som aperitif - det gjorde stor lykke!
Da gjorde det liksom ingenting om de siste ikke kom før kl 21.
Lasagnen og salatene gjorde også suksess.

Det var en broket forsamling i både alder og interesser, men det virket som om folk fort fant tonen og skravla gikk. De flyttet på seg og sirkulerte veldig godt, slik at det hele tiden oppsto nye settinger rundt om i stue og kjøkken.
De første gjestene trakk seg tilbake ved midnatt, den siste forlot åstedet kl 05.
Som jeg skrev tidligere - da vet jeg at festen har vært vellykket!

A pot of Tea

Ikke et helt klart bilde - men dog - et bilde av min tekopp som rommer 0.6 l med deilig solbærte. Noe å varme seg på i vinterstormen...

Vinterstorm!

Huff i natt har det ult rundt hushjørnet og vindkulene farer med drønn gjennom dalen..
Var våken halv fire i natt og lå og hørte på dette bråket.
Det er skikkelig surt ute, selv om det bare er et par minusgrader.
Torde ikke la ungene gå til skolebussen i dag. Minstemann veier jo bare 20 kg så han kan fort fly avsted med vinden...

Har ikke det spor lyst til å dra ut og trene i denne vinden, jøye meg. Bra jeg har ribbeinet å skylde på enda...Om ikke annet (Men for å være helt ærlig er det ikke stort å skylde på lenger.
Hurra for de som sa at det var verst etter 4-5 dager - de har nok rett!) :D

I ettermiddag skal vi i fødselsdagsselskap til nabojenten. Hun var 8 år i går og skal feire det på Dolly Dimples. Gjett om gutta gleder seg?
Øyvind kom til meg i i 4-tiden i morges og fortalte meg at han GLEDER seg så veldig til han skal på Dolly Dimples. Han gleder seg faktisk så mye som så gammel som jeg er...for det er masse det!
Haha...unger er skjønne og hjerterå ærlig

I dag kom sola att på Tuftegarden!

Dette bildet ble tatt ei stund før sola kom fram...

Ja, i dag satt familien benket rundt kjøkkenbordet. Vi tittet ut av vinduet i påvente av at sola skulle vise seg over åskammen og at noen spede solstråler skulle treffe kjøkkenveggen vår.
Dessverre var det litt disig, men sola kom krypende, tilslutt!!
Da hadde vi hengt opp flagg og feiret med is, stor stas!
Hele seansen varte kun i ca. 20 min., men det øker fort på etter som dagene går.

På lørdag skal vi ha SOLFEST - ca 34 innbydde gjester og ca 2/3 har svart ja.
Da skal vi kose oss i hyggelig lag med god mat.
Jeg har tenkt å servere litt fingermat først. Det blir lefseruller med parmesanskinke og noen med røkt laks. Litt musserende pærecider blir det også.

Når alle er kommet og festen godt i gang tenker jeg å by på Italiensk Lasagne - og det betyr NO TORO, hehe...
I tillegg blir det en lun salat med biffstrimler og smak av pinjekjerner.
Høres ikke det deilig ut??

Vi håper jo som alltid at festen kommer til vare ut i de små timer - da vet vi at det har vært vellykket...!

Vel møtt til dere som er invitert - vi gleder oss!!

Ribbeinsbrudd!

JADDA! Ja, det var det legen skrev på sykemeldingen.
Sikkert mange som ler litt i skjegget nå...Og mine bange anelser før skikurset slo til...jeg hadde faktisk grunn til å være redd!

Var jo ikke så ille vondt fram til i går kveld. Da begynte en økende dump smerte å melde seg når jeg lo eller hostet. Verre var det i dag tidlig da jeg spekulerte en stund på hvordan jeg skulle komme meg ut av sengen..Det var til og med vondt å puste.

Fikk time hos lege på formiddagen og da hadde jeg på en måte vent meg til smertene så langt. Legen var en søt ung kvinne som virket beroligende på meg, inntil hun sa at smertene ville nok bare bli verre nå noen dager framover. Det ville være verst etter 7-10 dager...!

Og smertene har bare blitt verre...Og smertestillende biter ikke på, så jeg fant fort ut at her er det bare å bite tennene sammen. Gidder ikke spise piller når de ikke har effekt.

Jeg er helt klart mottakelig for oppmuntrende kommentarer, epost, chatting på msn, besøk osv. Syns innmari synd på meg selv - særlig hvis det skal fortsette å eskalere med smerteh...

Kurs i telemarkskjøring på Jølster Skisenter

I går sto jeg med angst og skrekk nederst i et alpinanlegg og lurte på mine egne vurderingsevner...
Hva har jeg gjort nå...?
Meldt meg, gamle kjerringen uten skitalent, på et kurs i telemarkskjøring..

Vel, første hinder var jo skiheisen. T-krok heter det visst...
Fytterakkeren så bratt det var...Gisp..og opp der skulle liksom jeg.
Bra jeg har en mann som tar vare på meg.
Hjelm fikk jeg låne også. Så sikkert dritkul ut..hehe.. og hørte knapt noe av det som ble sagt til meg.
Instruktøren var en artig fyr som så ut som Bjarne Brøndbo(DDE)når han hadde hjelmen på seg :D

Han var veldig tydelig og jeg skjønte alt han sa og hva han ville vi skulle gjøre.
Det er bare det at det som var så riktig inne i hodet mitt - for det var jo virkelig perfekt...var ikke helt sånn på utsiden.
Jeg må jo bare skylde på manglende kontakt mellom hode og kropp...!

Men jeg kom meg da ned disse styggbratte bakkene...etterhvert med bedre og bedre kontroll over kropp og ski og høyere fart...

Etter 3 timer på kurs var jeg ganske sliten i beina og hadde forlengst sagt farvel til instruktøren..Kjørte på egenhånd. 1000 stopp i hver bakke er ingenting for meg. Må jo kjøre litt når jeg først er der..hehe. Så får jeg heller ta et kurs til når jeg er klar for det.

I mellomtiden skal jeg øve og øve og øve.
Det mest positive er at angsten for skiheis og bakker er nå forminsket til bare en smule skepsis...og det er vel bra???

Tur til Nesstølen for trekløveret

Skitur med Sigurd til Espesethstølen

Fin tur en onsdags formiddag. Sigurd forteller sikkert selv og legger ut
bilder fra hele turen på sin side www.flatheim.blogspot.com. Det har seg nemlig slik at jeg faktisk kjente mine begrensninger...skal jo nedigjen fra fjellet også...og jeg kan verken svinge eller bremse...Men Sigurd gikk like til topps og nådde Holsnipa på ca 3 timer.

Uansett var det en hyggelig tur i motbakke for meg og gevinsten ble 1400 kcal

Mormor og ungene

12 minus!

Kveldstur med gutta

I går kveld dro de tre bukkene bruse av sted til seters for å - ja, skrive seg i fjelltrimboka på Vikumstølen. Normalt sett helt ok med 3 trimpoeng, på ski tok det oss 2 timer og 40 min å oppnå dem og de var vel fortjent.
Dette ble altså en vellykket skitur i form av at vi faktisk nådde målet, i motsetning til da jeg kapitulerte og tente opp bål i stedet.

Vi la i vei oppover Vindheimsvegen og føret var veldig bra. Så bra at vi bare brukte halvparten så lang tid som forrige gang. Det var kjørt litt lenger med scooter denne gangen, men forskjellen var også at snøen hadde fått satt seg litt mer. Vi byttet på å gå først videre innover heia, slik at byrden med å gå fremst å lage spor ble fordelt.

Pussig det der fenomenet med at det er lett å tro at en har kommet lenger enn faktisk. Men vi kom jo fram til sist og måtte grave fram postkassen.
Tilbaketuren besto kort sagt av unnarenn.
Jeg tenkte at det skulle gå greit. Var mye løssnø jeg kunne bremse i...
Men dengang ei. Det var nesten som skiene skjøt enda mer fart i løssnøen og jeg følte meg som en liten plog der jeg fosset fram med snø til langt oppover knærne.
Var ikke til å unngå å falle noen ganger - det ble ca 10 i alt...!
Mjukt å dette og utsøkt fallteknikk, så ingen fare, bare moro.

Verre var det at snødrevet og skodda ble tettere, så det var omtrent som å kjøre bil i samme værtype - rett og slett dårlig sikt.
Da vi kom ned igjen til Vindheim og scootersporene følte jeg at jeg fikk kontroll over ski, bein og kropp og klarte resten av nedstigningen uten et eneste fall.
Ploget selvfølgelig hele veien, men dog.
Syns selv jeg var kjempeflink!
Fossen og Hoffen suste selvsagt nedover - men det er bare folk jeg ikke kan sammenlikne meg med på ski.
Jeg vil nesten gå så langt som å påstå at med bare 2 fall på en nesten 3 timer lang tur er på grensen til være vellykket.

Alle hadde pulsklokke på denne turen, så det var spennende å sjekke ut de resultatene.
Nå er det slik at tyngre biler, trenger mer drivstoff osv., men det føles litt urettferdig at Fossen hadde forbrent snaue 800 kcal mer enn meg og Hoffen på turen.

Humørbonden!

Dette er faktisk et registrert varemerke!
Vi har i dag vært på et motivasjons og oppmuntringsforedrag med Geir Styve fra Hjelmåsen utenfor Bergen, som har tatt patent på dette navnet!

Fantastisk inspirerende og ga oss ett solid spark bak.
Siden Heidi har gitt oss det tidligere i uka skal vi i møte med Sunnfjord Næringsutvikling (SNU) allerede på torsdag.
Vi skal legge fram ideer om hva vi konkret tenker om alternativ inntjening og virksomhet på gården vår. SNU vil hjelpe oss videre i prosessen med søknader og etablering.

Humørbonden fortalte oss at bønder er verdensmestere i tilløpp - uten hopp...!
Det var da vi skjønte at det er gjennomføringsevnen som må til. Mange har vel så gode ideer som oss, men så sitter de på gjerdet da...
Det har ikke vi tenkt å gjøre stort lenger!

Så egentlig er det bare å brette opp ermene, re opp sengene og sette opp skilt i veikanten, så er vi i gang!

Det morsomme med slike foredrag er jo at en går ut igjen med en glød og entusiasme som fort dabber av om en ikke gjør som Øystein Sunde synger : Smi, mens liket er varmt!
Og jeg kjenner iallefall at jeg skal tviholde på den gode følelsen så lenge som mulig.

Er det mulig i verden - er det mulig for meg!!
Spørsmålet er bare hvordan.

Og et av de viktigste verktøyene en kan ha er å stille spørsmålet: Hvem sier at dette er et problem. (- La oss gå og snakke med han/hun!)

For å lese mer om humørbonden og hans tilbud nær Bergen kan dere gå inn på hjemmesiden hans www.humorbonden.no

Kalving og ferien er over for denne gangen

Gjermund på skitur

En stolt gutt har gjennomført èn runde i lysløypa vår

>
Her nyter han nista si med god appetitt!


En vellykket utflukt for mor og sønn

Skitur med min elskede!

I kveld har jeg og Rune vært på skitur til Roskehammeren. Det er et idylllisk terreng som jeg så meg ut allerede i sommer. I tillegg var himmelen spekket med stjerner og vi kunne titte på all verdens kjente og ukjente stjernebilder. Mest klar var jo Cassiopeia, Karlsvogna og Orions beilte. Det eneste vi manglet var måneskinn.

Det var nydelig silkeføre også i kveld. Likevel litt tungt å tråkke spor innover mot trimposten, men desto lettere å kjøre tilbake igjen til bilen.
Vi koste oss ordentlig og jeg fikk til og med skryt for at jeg er blitt flinkere til å kjøre på ski (vesentlig i unnabakke).

Vi tok en liten kjøretur for å sjekke om bygdens lysløype var oppkjørt, men nei da...
Sendte selvfølgelig en småspydig melding til ansvarlig...så får vi håpe at det har litt opptrekkende effekt i form av oppkjørte løypespor innen kun kort tid...!

Nå skal det smake med ostesmørbrød og kakao til kveldsmat!

Skitur og bålrast

Fredagsmorgon kl 09 kom Fossen og henta meg for skitur.

Vi dro til Øvrebotten som ligger i vestenden av Haukedalsvannet, spente på oss skia og la i vei oppover vegen til Vindheim. Der var oppkjørt scooterspor og godt å gå. Etter litt diskusjon om nødvendig og unødvendig turutstyr endte vi opp med hver vår sekk...Fossen har litt lavere terskel for hva som er nødvendig...

Føret var forsåvidt greit, men litt klabbete, til og med på fellene. Ble litt stopping og av og på med feller og ski før vi hadde forsert første etappe. Egentlig bra for meg og kamuflerte pustepauser...Var jo egentlig ganske slapp etter ei natt uten søvn.

Da første etappe var unnagjort var det også slutt på scooterspora. Det betydde at vi måtte lage spora videre selv. Vi gikk til knes i løssnø og skiene var knapt synlig. Det var kjempetungt, syns jeg.

Så jeg gnålte meg til at vi ga opp det opprinnelige målet vårt som var Vikumstølen med 3 fjelltrimpoeng og heller fant en egnet rasteplass.
Vi gikk til vi fant en fin plass med fri utsikt over Vindheimsvannet.
Jeg begynte å pakke ut av sekken min som inneholdt vedkubber, avis og fyrstikker. Til Fossen store(?) overraskelse fikk jeg fyr på bålet mitt med en gang.

Det var så koselig og jeg er ikke helt sikker på om tursekkinnholdet mitt fortsatt oppfylte kriteriene for unødvendig turutstyr.
Vi satt og så opp i luften, utover vannet og inn i flammene, koste oss med niste og drikke.
Blir alltid så gode samtaler rundt et bål, en egen stemning som åpner opp og som roer sjela. Det er i sånne øyeblikk selv jeg kan være seriøs i mer enn 5 minutter...

Turen ned igjen gikk kjempefint, jeg hadde passe god gli og det var passe med snø å bremse og svinge i, Jeg kjente at jeg hadde kontroll over kroppen og skiene og endte opp nede ved bilen uten å ha falt en eneste gang! Til tross for bra unnabakke og opp til flere kritiske punkt og svinger.

Tusen takk for en kjempefin tur, til tross for at solen ikke kom fram før etterpå!

Snø, snø, snø!

"Alt går litt langsommere her på jorden, når hele himlen faller ned..."

- strofe fra Anne Grete Preus som ble spilt på lokalradioen i morges.

Vi hadde ca 10 cm snø fra før og når stormene nå har lagt seg for en stund, lavet der ned nærmere 20 cm snø.
Jeg var ute og testet de nye trugene mine med engang og jøyemeg så morro det var!

Ungene har bakset ute i snøen i hele dag og hatt det ordentlig kjekt. Når de var sultne stakk de bare inn på kjøkkenet og laget seg ostesmørbrød.
Nå håndterer til og med 5-åringen vår oppskjærsmaskinen, mikroen og smørbrødgrillen. Hvitosten bærer tydelig preg av å bli håndtert av sterke, men ukyndige ostehøvelbrukere. I tillegg går det anselige mengder med ketchup

- en litt mer moderne versjon av min gamle onkels visdomsord; gi ungene en kniv og en fyrstikkeske så de lærer å bruke det.

I kveld gikk jeg skitur sammen med min gode turvenninne Eva. Det var tungt å gå opp løype så vi ga oss før posten (Roskehammeren) og snudde etter 25 minutter. Vi gikk med skifeller og på tilbaketuren fant vi fort ut at vi trolig hadde en del å vinne på bedre gli. Vi stanset og tok av fellene da det sørgelige skjedde. Den ene NNN-bindingen klikket helt og nektet å feste skoen til bindingen. Sto i minst 5 minutter og prøvde å bevare fatningen og finne ut av hva som manglet.
Siden jeg skulle på nattevakt begynte tiden å bli knapp og jeg valgte å gå videre på ski, uten å feste skoen til skien, men bare gå oppå.
Det gikk faktisk overraskende bra, untatt ved bremse og svingesituasjoner. Litt knall og fall ble det, men holdt meg stort sett på beina og i sporet.

- Og jeg nådde jobben!

Flyttesjau på gården

I dag har vi hauset på både inne og ute. Rune har ryddet snø for hele grenda. I tillegg har vi flyttet på både kyr og kviger slik at det er klart for både kalving og inseminering.
Kaninene har vi flyttet med bur og alt som hører til bort til småfefjøsen.
Geitene har vi skilt fra Bukken Bruse slik at de får litt fred fra han før de skal begynne å kjee. Det var et artig følge som sprang over tunet i snø...

Vi valgte å gjøre det rent og pent til Bukken Bruse også. Spadde ut all tallen og strødde nytt høy og sagflis til ham. I mellomtiden fikk han lufte seg litt på tunet. Først med et bånd rundt hornene (tenkte det var mer humant enn rundt halsen) deretter gikk han løs og snuste rundt oss akkurat som en alminnelig gårdshund.
En ordenlig kosebukk! Han lukter heldigvis ikke så ramt som han gjorde tidligere i høst og fortsetter han å være så snill og medgjørlig vurderer jeg å ta han med ut på luftetur oftere.

Fossen er blitt mann!

Hihi...godt gjort Fossen, du knuste Rune sin rekordraske forvandling. Han var nemlig vernepliktig i en knapp uke, du klarte deg med en lang dag...Bra saker det...
Litt spent på om du blir disket og må prøve til igjen til neste år og da i ny forsvarsgre..?

Vel, det er så lenge til at ingen vits å bekymre seg for det.
Må bare få si at jeg setter stor pris på at du fortsatt er blant oss i dala slik at vi får litt kontinuitet i fjelltrimmen.
Målet må vel være å vinne fjelltrimmen 2007, eller...?

Kaniner!

Vi har fått 2 kaninunger og jeg har for første gang i mitt liv (som jeg husker) holdt en slik pelsklump!
Utrolig mjuk og deilig...
Vi har fått en svart som er nokså vanlig og kortpelset (hvis det er noe som heter det da...) og en Hvit og karamellfarget som det må være nokså mye angora i. Den er ialllefall en skikkelig langhåret pelsklump.

Rune har med hjelp fra naboen og Fossen laget transporabelt kaninbur til disse to nye sjarmernde medlemmene på Tuftegården. Kjempefint!!

Besøk fra Askøy

Trine og Maja på Loftsteinen

Øyastølen




Denne uken er jeg så heldig å ha besøk av min gode og nære venninne Trine fra Askøy utenfor Bergen. Hun har med seg Berner Sennen hunden sin, Maja.


I dag var huset tømt for mann og barn, vi sto dermed fritt med hensyn til aktiviteter.
Valget ble fort klart og endte med en lang og god tur til Øyastølen, Loftsteinen og retur gjennom skogsveien ved Fossestien.
Det snødde vel stort sett hele tiden, men stille vær og + grader gjorde turen til en god opplevelse for oss alle.
Litt blødt fortsatt mange plasser, men klarte å la være å fylle støvlene med gjørmevann denne gangen... :D

Treningskompisen min, Fossen, er blitt rammet av en influensa som han tror er livstruende... Kunne forsåvidt ikke vært mer timet siden jeg nå har Trine og Maja å gå tur med denne uken.

Han skal avsted å avtjene verneplikten i neste uke og kvir seg nok litt til det. Jeg håper selvfølgelig at han dimmer - Trine blir jo tross alt her bare denne uken...Så jeg skal legge virkelig gå inn for å programmere gjennom silvametoden....

Godt nytt år!

Ser at jeg har ikke har blogget siden ifjor...men har egentlig masse hyggelig å fortelle.

Forrige helg var jobbehelg, men fikk samlet noen venner til festmiddag lørdagskvelden. Vi var 13 til bords og en nokså spredt forsamling i både interesser og alder. Men det ble uansett kjempehyggelig, masse sosial prat og oppdatering. Det ble også tid til noen friske diskusjoner.
Noen hadde ikke barnevakt og måtte gå ved midnatt, mesteparten ble til klokken var 03 og de to siste gjestene ble til klokken dro seg opp mot 05!
Og hva vi gjorde på? Hihi. Vi spilte Rummicub.
Har sikkert fortalt om det før. Det er for 2-4 spillere og er et brikkespill. Utrolig kjekt og lett å bli hektet. Vi fire som satt igjen er i grunnen like giret på å vinne alle sammen og liker i svært liten grad å tape. Sånt blir det flere spilleomganger av...og vi fikk nok litt sjokk alle sammen da vi skjønte at de små kom til å våkne om kun kort tid - klar for en ny dag...!

Nyttårsaften feiret jeg på jobb. Det var ordentlig trivelig og koselig tillaget. Alle pasientene (som var i stand til det) fikk sitte med langbord på spiserommet og vi hadde felles middag med pinnekjøtt, kjøttpølser og alt tradisjonsrikt tilbehør. Til dessert fikk vi kransekake, multekrem og krumkaker. Maten var helt nydelig og stemningen på avdelingen var veldig rolig og varm.
Ingen store hendinger den kvelden eller neste dag.

Har brukt store deler av uken på vekselvis slappe av og trene/gå tur i skog og mark. Det har vært et møkkavær, med bare regn og sludd. Verst var det egentlig i går, men vi kledde på oss og gikk en tur i 1.5 time. Denne gangen i dagslys. Det var friskt og deilig og vi følte oss kjempesporty!

Lørdagskvelden tilbragte vi hos naboen vår, Siv Helen. Hun har det bare helt vanvittig koselig i huset sitt. Hun bruker sikkert astronomiske summer på stearinlys og remedier i så måte. Men det virker! Egentlig burde jeg ha leid henne inn som interiørkonsulent her oppe i huset vårt slik at vi kunne fått det like koselig.

Vi hadde laget en kalvekjøttgryte som vi tok med. Hun sto for dessert som var varme bjørnebær og vaniljeis.
Var litt skeptisk til hva hun kom til å syns om middagen (hun er nemlig kokk) men hun roste den og sa det smakte nydelig (det syns igrunnen jeg også). Sånt gir jo litt selvtillit til en ikke helt på høyden husmor...

Resten av kvelden spilte vi Rummicub og dvs fra ca 21 til kl 02...
Det er bare så kjekt! Og vi er enig om at slikt må gjentas.
Siv Helen var raskt frampå da vi skulle gå og sa: Eg har fri neste helg, altså... :D

Linda Kristin

For de av dere som tror at jeg enten går i fjøsklær eller turutstyr

- dette er et bevis på at jeg kan (og elsker) å stæsje meg opp også!

Det beste bilde av turkompisene!

Forsøk nr 3 - da lyktes vi å komme med fullt og helt på samme bildet! Fossen litt meir skeptisk i blikket og smiler antakelig inni seg denne gangen også... :D

Kostholdspåvirkning

For første gang har Fossen grønnsaker på nista si. Men det ga seg med en skive. Han visste ikkje heilt kva som sømte seg på rødvinspølsa som låg under

Venevassegga 28/12/06

Fossen skriver seg på posten, mens jeg utforsker kameraet

Får vi begge med

på ett bilde...?

2. forsøk....ikke stort bedre..!Fin tur var det iallefall og jeg er sprekkeferdig av stolthet over å ha bevegd meg så langt og høyt på ski.

Eneste skår i gleden er at Fossen har fått vann på mølla når det gjelder min deltaking i det tradisjonelle Skjærtorsdagsrennet...

Romjula

Og gledelig jul til dere alle!

I går var jeg på årets mest spennende utfordring.
Jeg gikk på ski til Venevassegga...Det var 4.timer og 40 min fysisk anstrengelse som kostet blod, svette og over 2000 kcal!

Vel, det med blod er ikke sant. Jeg kom uskadet fra det takket være at jeg har blitt gammel nok til å se mine egne begrensinger i utforbakke. Jeg satt meg på skiene og seilte kontrollert ned fjellsiden.

I alle tilfeller en STOR seier og jeg er nesten sjokkert over at jeg kan være så fantastisk sporty!
Til alt overmål imponerte Fossen med agurkpynt på skivene sine også- kan bli folk av sånt!

Vintersolverv

Er det ikke flott?!
Nå snur solen og det ble jeg minnet på da jeg så ut vinduet ( regnet i bergensk målestokk har det jo regnet i nærmere 70 dager i strekk).
Det flommer sol over Råheimslia og jeg får sinnsykt lyst til å bevege meg ut og opp.
Opp mot lyset!

Det er så nydelig at jeg blir helt rørt. Ingenting er vakrere og jeg blir fylt av nasjonalromantiske følselser. Akk o ve!

Men det som er det aller beste er at nå blir det 3 minutter lysere for hver dag!
Det er 30 minutter mer dagslys på bare 10 dager...!

Jeg kjenner faktisk at jeg har begynt å glede meg til januar og lysere dager...
Da skal jeg kjøpe tulipaner og glede meg over lyset og det nye året!!!

Julekjøkken

Her er kjøkkenbordet mitt julepyntet.

Var så heldig å få en amaryllis av en av mine kursdeltakere.

Den står nå på en kald plass og skal få komme inn i varmen på selveste julaften!

Asaleane i vinduet kan jeg pakke ned når jula er slutt og ta fram igjen til neste år.

Utrolig greit med den saken.

Har akseptert meg selv fullt ut som en snittblomstelsker.

Sånne med rot må liksom klare seg sjøl og det gjør de sjelden.

Eneste unntak er aloe vera planten min som er på englebildet.

Den har jeg hatt i 4 år og farmor hadde hatt den i noen år før det.

En fantastisk plante! (Og den virker)

Blikkfang i stuen

Blir jul i duse farger og masse lys.

Fikk tak i lysdraperi på IKEA (ja, de har det de..) samt en kitch lysekrone...Måtte bare ha det og det ble egentlig enda finere enn det jeg hadde forestilt meg.

Er ikke sikker på at mannen min likte den siste dingsen, men vi andre i huset, derimot, vi elsker gull og glitter - og ikke minst lys...!

Så han er dessverre i mindretall og prøver heldigvis ikke å opponere.

Alt for husfreden ;D

Kommer visst ikke så godt fram på dette bildet, men er samme type lys som kransen på forrige post. Bak gardinen henger det da lenker med lys og stjerner som skinner svakt gjennom. Må oppleves, tydeligvis.

Englesamling

Som dere ser er jeg veldig glad i engler, derfor har de fått sin egen vegg og hedersplass i stuen.

Familiebesøk

Et koselig familebilde fra når foreldrene mine var på besøk. Den bredskuldrete karen i sofaen er min bror, Ole-Andrè som er blitt 16 år. Mamma sitter i bakgrunnen og underholder på piano.

Marte og Gjermund - 2 gode venner på formiddagsbesøk

1. klasse har alltid fri om tirsdagen og da kan
det jo være hyggelig å finne på noe sammen på fritiden.

Denne gangen var det Marte som kom hit. De lekte ute i flere omganger. Da akte de i snøen.

Inne tegnet de og klippet ut figurer. Når de var lei av det begynte de å pusle med puslespill.

Marte er en guttejente som syns det er helt greit å leke med biler og lego.

Søte, ikke sant?

Dåpskjoler

Min mor syr dåpskjoler.

De er bare en drøm og i litt viktoriansk stil.

Dette er et eksempel på en dåpskjole til jente. Hun syr i med blå detaljer til gutt og hun har også en nydelig utgave i helt kremhvit som kan brukes til både gutt og jente.

De koster kr 2000 og det følger med lue.

Mange nydelige håndsydde detaljer.

For mer info og bilder kontakt:

Karin Oppedal, tlf 55346564

Fine gutten til mamma

Her er Sondre, min eldste sønn.

Litt skummelt at han blir fjortis om få måneder...

Han er uansett fortsatt en veldig grei gutt, så spørs det da.

Foreløpig er han både veldig glad i mammaen sin og stolt av henne.

Han har skjønt det...blir mye velvilje av sånt. Jeg er helt klart mottakelig for smisk...!

Så er nå jeg stolt av ham også. Han er en gløgg og oppvakt gutt. Tenker ofte kreative løsninger (noen ganger i meste laget, men men) og har mye humør og humor. Selvstendig er han også, så det mangler ikke på noe...Eneste måtte være at han er i besittelse av dårlige gener når det gjelder å gå på ski, der er han dobbelt belastet!

Men det betyr ikke all verden, vi kan utrette mye annet er min erfaring.

Hodelus!

Snakk om betinget refleks....jeg personlig begynner å klø bare jeg tenker eller hører ordet.

Fikk vite at det var hodelusepidemi på gang igjen, noe som er vanlig i barnehager.
Selv har jeg vært heldig. Har vært mor i over 13 år uten å ha vært borti dette utysket.

Men nå var det bare å gå over bajasene med lusekam. Fant ingenting hos minsten, men Gjermund hadde 3 stk.
Fysjameg!
Litt av et regime.
Spesielt med en hysterisk mann i huset.
Alt tøy, hodeplagg, dyner og puter ble etter tur puttet i frysen for deretter å bli vasket på 60 grader.
Innetemperaturen minner om Bahamas (slik jeg tror det er der) med 27-30 grader (puh).
(Det sto på internett at lus/egg ikke overlever 25 grader i 2 døgn)

For å gjøre hele jobben lettere ble gutta klipt til svoren og stiller til jul "med trill rund skalle, som er klipt en gang for alle".
Finner ikke mer lus og har heller ikke oppdaget noen luseegg.
Det er bare å krysse fingrene og sjekke nøye hver dag om det skulle oppholde seg noen uhumskheter nær hodebunnen.

På tur i snø, sludd, regn og vind

Ja, hadde noen sagt for et år siden at jeg aktivt skulle gå tur om kvelden, på trimposter nesten uansett vær og føre, ville jeg vel ikke helt trodd på det.
Men nå når vi er så heldig å ha blitt kjent med flere turinteresserte folk går jo slikt som en lek.

Mandagskvelden skulle rørleggermannen min jobbe og jeg var sugen på å gå tur siden jeg hadde jobbet hele helgen. Motivasjonen for å ta skrittet fullt ut er derimot ikke så høy dersom jeg må gå alene. Fikk til alt hell napp hos Fossen.

Denne gangen måtte han stole fullt og helt på at jeg visste veien, siden han ikke hadde gått der før. Vi gikk opp til nabostølen vår (som også er trimpost). Det tok vel en halv time i nokså bratt og til tider bløtt lende. Var mye vann og sørpe enkelte plasser. Det var snødekt siste stykket opp til Øyastølen.
Begge var vi litt giret på å gå videre til neste trimpost, men i snøføyk og i mørket var vi litt usikker på vegen videre. Ikke det at vi kunne gå oss så veldig bort, men alltid kjekt å finne stien.

Vi gikk feil et par ganger i starten og vi er jo like sta begge to, så neiggu om noen av oss hadde tenkt å foreslå samme vei tilbake og droppe den andre posten.
Vi fant stien på 3. forsøk og labbet lykkelig videre mot "Loftsteinen" (bilde finnes på tidligere post, oktober).
Terrenget blir faktisk veldig annerledes når alt går i hvitt. Det er lett å lure seg selv og kanskje tro at vi har gått lenger enn faktisk. Da er det lett å bli forvirret. Godt å være to da, slik at vi kan diskutere hvor vi tror vi skal gå.

For å komme tilbake til bilen tok vi en tilrettelagt sti (sånn med rekkverk, trapper, bruer osv) som gikk langs elva og Vallestadfossen. Det var ganske spennende å gå inne i granfeltet og høre fossen og elva bruse få meter fra oss.
Det er laget noen utkikkspunkt langs Fossestien og et av dem er der fossen virkelig tar av.
Litt av en naturopplevelse å stå i styggevær og bekmørke, kun med hodelykt og se på de voldsomme vannmassene brøle forbi. Det var ikke en ørens lyd. Men smilene våre talte for seg.

Noe av det flotteste med å gå tur under slike omstendigheter er at alle inntrykk blir så mye sterkere enn om det hadde vært sol og fint vær. Jeg føler meg veldig i naturen.

Bonusen er at jeg blir så innmari blid og den sporty følelsen sitter helt inne fra margen og ut!

Santa Lucia

I dag skal barna mine bake lussekatter på skolen og gå i Lucia-tog. Den som kan sangen best er nok den vesle sangfuglen vår, Øyvind.
Han synger og traller og kan faktisk hele teksten på opptil flere høyaktuelle sanger i desember.

I går var Gjermund aleine hjemme sammen med meg. Hadde avtalt en liten tur med Eva og Gjermund hadde lyst til å være med. Vi gikk opp til Kletten, noe som i 6-års tempo tok 2 timer t/r.
Det var et fryktelig vær i går med masse vind og regn/sludd, men akkurat under turen vår var det sånn noenlunde bra. Og med sekk på ryggen og Tom & Jerry-kjeks som "bensin" kom vi nå oss opp.
Måtte lokke med kakao og krem når vi kom hjem.

Selv om motivasjonen var så som så for å komme seg opp på trimposten var det en meget stolt ung mann som konstaterte "i dag har eg vært på Kletten" da vi kom hjem igjen og kunne se bort på målet for turen.

Han storkoste seg når vi satt med kjøkkenbordet og hadde tent adventslys, drakk kakao m/krem og spiste lunsj.

Avspenning funker som bare!

Ville bare gi tilbakemelding om hvordan det gikk med mitt forsøk på å erstatte søvn med avspenningsøvelser.
Først av alt tok jeg en øvelse om natten og følte meg overraskende kvikk og opplagt fram til vaktskiftet.
Deretter dro jeg ned på kurslokalet og satte sammen 4 stoler og tok en ny øvelse der før møtet med regnskapskontoret kl. 0830. Vel hjemme i 12-tiden tok jeg atter en øvelse men tillot meg å sove ca 2 timer før jeg gjorde meg klar til å dra tilbake til Førde og kurslokalet. Mellom de to kursgruppene tok jeg så den siste avspenningsøvelsen og følte jeg hadde nok energi til resten av kvelden.
Da jeg kom hjem dro jeg og Rune på en rørleggerjobb, så loppekassen og horisontalstillingen måtte vente til kl 01. Skal ikke lyve å si at jeg ikke var trøtt, men jeg syns jeg klarte dagen rimelig bra med god hjelp av Silvametoden.

Har fått lagt inn noen forskjellige typer avspenningsøvelser som spor på mp3-spilleren min og det er bare så snertent! Syns det blir mye lettere både å komme på og gjennomføre øvelsene regelmessig når alt ligger lagret på den.

Må bare få anbefale Silvametoden - jeg syns den virker veldig utviklende og berikende i livet mitt!
Så for de av dere som enda ikke har sjekket ut hva dette er, finnes det både info og kursplan for 2007 på www.silvametoden.no

Nattevakt

Sitter her på nattevakt. Det er stille og rolig. Vi nærmer oss "hundevakta" som jeg tror er fra kl.04-05 og midt i den, altså fra kl 0430-0530 skal jeg ha aktiv gangvakt. Det betyr at jeg skal sitte i korridoren og ha oversikt over hva som skjer i gangen. Deretter er det antakelig en ny runde for å sjekke om alle sover og har det bra.
Når frokost-tv starter kl. 0625 begynner liksom dagen og klokken går litt fortere mot avløsing fra dagvaktene.
Problemet med denne nattevakten er at jeg har så mange ting på tapetet resten av dagen...
Skal i møte med regnskapsføreren kl 0830 og deretter være håndtlanger for Rune på en jobb. Så er det full rulle med kurs fra kl. 1630-2030.

Etter det skal det bli usigelig godt å segne om i horisontalen.
Før den tid må jeg nok ta noen avspenningsseanser ved hjelp av Silvametoden for å klare å holde ut onsdagen.
Tenker det kommer vel med at jeg har sovet mye i helgen og virkelig fått slappet av.